Tung dag i VM

Nok en dag med rå styrke og muskelkraft i fokus. På veg mot Bø i Andøy ynner jeg på sangen «Rumba med Gunn» med De Derre - "Hun er en kretsmester i alt som er tungt og kan hives langt…."

Det er dette det handler om, bortsett fra at de som skal hive tunge ting langt, utelukkende er menn. VM i Highland Games er inne i sin siste dag på yttersida av Vesterålen. I et nydelig vær har jeg funnet meg et kafébord inne på Marmelkroken på Bø. De første øvelsene er allerede over.

• Les også: - Kilt er for mannfolk

Amerika er tøffest med kule

Bak meg spilles den amerikanske nasjonalsangen i det dagens tredje av i alt fire VM øvelser er over. Amerikaneren Duncan McCallum gikk av med seieren i øvelsen tung enhåndsvekt. Ei kule med en liten kjetting og et handtak som tilsammen veier 25 kg.

Han kastet denne kula 12meter og 41 cm. Etter gårdagens øvelser ledet nederlenderen Pieter Karst Bouma med tre poeng på Mc Callum. Ledelsen er knepen og før siste øvelse, som er tømmerstokk kasting, er det bare 1,5 poeng som skiller de fire beste.

Highland Games for første gang

For første gang arrangeres dette verdensmesterskapet i Norge og på Bø i Andøy kommune. Dette er VM i Highland Games åpen klasse i alderen 23 - 40 år. I alt 13 nasjoner har stilt til start i de 6 øvelsene som alle handler om å kaste tunge ting lengst mulig og høyest mulig.

For å si noe kvalitativt om øvelsene kan det nevnes at slegge med skaft er inndelt i to vekter der den letteste slegga er 7 kg og den tyngste 12 kg. Det samme gjelder enhåndsvekt med vekter på henholdsvis 12,5 kg og 25 kg. Steinene i steinstøt er på ca 8kg.

Tømmerstokken som er den lengste, tyngste og den teknisk sett vanskeligste øvelsen, er 78 kg. Her er det ikke lengden på kastet som er avgjørende. Det gjelder å kaste den 6,5 meter lange tømmerstokken på en måte som får den til å tippe framover og lander klokken 12:00 i forhold til der utøveren står. To hjelpere løfter opp stokken slik at den står vannrett opp.

Deretter kommer utøveren og overtar stokken som balanserer på høykant. Et godt tak rundt stokken. Stokken løftes opp. Noen vaklende skritt bakover før balansen gjenoppnåes. Så bærer det framover. Og med fart, teknikk og rå styrke kastes den.

Nederlender kaster stokk

Pieter Karst Bouma lager allerede på første kast nerver på alle de andre som har ambisjoner om å stå på toppen av seierspallen. Stokken lander på ca kl 12:30. Et nesten perfekt kast. Og av alle de tre forsøkene til tross. Pieter vinner både denne delkonkurransen og er dermed den nye verdensmesteren i Highland Games 2014.

Pieter:
– Jeg har trent i mange år for dette og jeg har aldri vært i så god form som nå. Nå blir jeg invitert til de store mesterskapene overalt i verden og blir proffesjonell. Det betyr enromt mye for meg.

De som vinner et verdensmesterskap for amatører får profflisens hvis de vil ha. Og blir da invitert til proff VM neste gang.

Blir du idrettsmillionær nå?

– Nei nei nei! Dette er en flott hobby, og idretten betaler kun for reise og opphold. Jeg kommer nok fremdeles til å være melkebonde i Nederland.

Egentlig er han bonde

Pieter blir 32 år i neste uke og har det meste av sin idrettsaktive karriere foran seg. Han jobber på familegården hjemme i Nederland der de har 150 melkekyr. Han ser på bondeyrket som et fremragende yrke for å utvikle styrke og utholdenhet som det trengs mye av i Highland Games.

Hvor nervøs var du foran dagen i dag?

– Jeg lå 3 poeng foran nr. to da vi starta i dag, men jeg tapte 8 poeng i første øvelse og måtte vinne de andre øvelsene for å bli verdensmester. Nå har jeg vunnet fem av de åtte øvelsene som har vært tellende i mesterskapet. Og da ble jeg også sammenlagt vinner.

Fornøyd med mesterskapet

Sveinung Tangstad er strålende fornøyd med mesterskapet som har gått i steiksol med nesten blankt hav.

-Det har vært et fantastisk. Det har vært så tett mellom de øverste på resultatlista og skilt bare 0,5 poeng mellom de fire ledende. Ingen kunne være sikker på utfallet før i siste øvelse. Det har vært veldig spennende.
Det er satt masse nasjonale rekorder og selvfølgelig banerekorder her på Bø.

Men det har ikke blitt satt noen norske rekorder?

– Nei dessverre. Nordmenn, Svensker og finner har en veg å gå i forhold til Highland Games konkurransene. Men de er bare i startgropa av sin karriere og kommer sterkt etterhvert.

– Robert Stakston har satt en del personlige rekorder og det er bra. Han har et fantastisk potensiale og kommer til å puste ringrevene i ryggen ganske snart, smiler Sveinung som understreker at dette har vært et arrangement som har gitt det internasjonale miljøet en opplevelse for livet, og et arrangement som i reiselivssammenheng betyr mye for Andøy og Øksnes kommuner.

– Stokken var ikke så tung men den var vanskelig å balansere for den er så høy. Det har ikke gått så bra som jeg håpa, men det har vært en ære å få være med likevel.

Du klarte ikke å slå svensken som var ditt mål?
– Nei, desverre. På steinstøtøvelsen slo jeg han. Men det holdt ikke og blir nok nr 12 og sist. Med 6 mnd trening hadde jeg ikke forbventet det store.

Men du gir ikke opp selv om resultatene uteblir nå?

– Nei, på ingen måte. Dette skal jeg fortsette med. Nå blir det litt handbak ei stund framover men jeg kommer sterkt tilbake sier 22 åringen som er med på sitt første VM i Highland Games.

For Robert Stakston har dette vært et mesterskap å lære av. Erfaringene han har gjort er nok mer verdy enn resultatene han tar med seg i bagen hjem etter dette verdensmesterskapet.

Målet med å slå svenskene holdt heller ikke. Det er likevel ikke forsmedelig. Her heier alle på alle, og er til tross for sin styrke ikke truende mot andre ting enn steiner og tømmerstokker.

Vikingene tapte mest

De nordiske utøverne var under dette verdensmesterskapet i en klasse for seg selv. Det vil si de havnet på de nederste tre plassene på resultatlista.

Nordmannen sist, svensken nest sist og den finske deltageren tredje sist. Om det er sekkepipemusikken, kiltene, underholdningen fra scenen eller bare det at dette er sterke menn som ikke har noe annet å bevise for hverandre enn kameratskap, som får alle deltagerne til å framstå som brødre er jeg ikke helt sikker på.

Jeg reiser fra Bø i Andøy med det inntrykket av at Highland Games, som en gang var en måte å vise sin militære kampstyrke på, er mer fredsskapende enn mange av de andre idrettene jeg har vært vitne til.

Dessuten er myten om at enkelte vikingetradisjoner som å drikke mjød, spis fluesopp og gå berserk, ikke er noe dagens vikinger har dratt med seg til 2014. De er i hvert fall sterkt overdrevne!