– En god samling i regionen vil være riktig og viktig for innbyggerne.
Det sier statssekretær i kommunaldepartementet, Jardar Jensen til NRK foran dagens møte i Narvik hvor Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen og Tysfjord skal avholde felles kommunestyremøte.
Tema for møtet er kommunereformen, og møtet organiseres av Ofoten regionråd. Bakgrunnen er ønske om å stake ut en felles kurs for arbeidet med fremtidens kommunestruktur i nord i Nordland.
Ønsker storkommune
Jardar Jensen, som er tidligere ordfører i Evenes, er klar på hva han ønsker; en stor kommune som skal strekke seg på begge sider av fylkesgrensen fra Narvik til Harstad.
– Jeg har tidligere uttalt at det er den ideelle løsningen, sier Jensen.
Men han er realist og ser at det kanskje kan være enklere at kommunene i Ofoten slår seg sammen først.
– Ideelle løsninger tar nok lengre tid og vi får ikke til det nå, men noe må gjøres.
Jensen mener dagens møte er en god start og han vil bruke anledningen til å fortelle hvorfor regjeringen vil slå sammen kommunene og hvilke lokkemidler de har på lur.
– Jeg mener at regjeringen har lagt store gulrøtter på bordet for å lokke kommunen sammen. Vi lover 75 millioner kroner i omstillingsmidler dersom det blir en sammenslåing.
(artikkelen fortsetter under)
Harstad vil slå seg sammen
Tanken om en storkommune over fylkesgrensen mellom Troms og Nordland er ikke ny.
I september besluttet politikerne i Harstad at de vil fortsette prosessen med å slå sammen kommunen med de nærliggende kommunene Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Tjeldsund og Lødingen.
Når man i dag kjører på veien mellom nordre Nordland og Sør-Troms, må man i tillegg til fylkesgrensene krysse grensen mellom to kommuner mellom fem og seks ganger.
I Harstad er de klare på at de ikke vil ha en storebrorsrolle i en ny storkommune.
– Vi skal være en raus kommune som er likestilt med alle de andre kommunene som er med, sier ordfører i Harstad Marianne Bremnes (Ap).
Dersom de sju kommunene slår seg sammen, vil storkommunen få 36.000 innbyggere. I løpet av november skal alle kommunene bestemme seg for om de vil bli med videre på prosessen mot sammenslåing eller ikke.
– Fylkesgrensen skal ikke være hinder
Hvordan fremtiden for Ofoten og Sør-Troms ser ut likevel ikke avklart. Men fylkesgrensen skal i hvert fall ikke være til hinder for sammenslåing, mener Hill-Marta Solberg som er fylkesmann i Nordland.
– Det er sagt klart og tydelig fra regjeringen at fylkesgrensen ikke skal være til hinder for en ny kommunestruktur. Det er vi hos fylkesmannen i Nordland helt klar på også.
Hun vil ikke legge føringer, men er klar på at det må komme forandringer.
– Det vil komme endringer i Nordland. Vi har mange og små kommuner, så behovet for endringer er tydelig, sier Solberg og viser til at hver fjerde kommune i Nordland er på Robek-lista.
Utfordringene er mange og Solberg oppfordret politikerne til å involvere innbyggerne og den enkelte ansatte i kommunen i arbeidet med ny kommunestruktur.
– Det er viktig at ingenting blir feid under teppet. Dette er ofte et følelsesladd tema og derfor håper jeg at innbyggerne blir involvert og at de får sagt sitt om fremtiden.
– Lokaldemokratiet er svekket
Jardar Jensen mener grensene mellom kommunene i dag er uhensiktsmessige.
– Kommunens kapasitet og kompetanse er begrenset. Kommunene er for små til å takle dagens oppgaver og det vil bli enda tøffere, sier statssekretæren.
– Flere kommuner har mindre en et halv årsverk til samfunnsplanlegging og ingen til andre viktige utviklingsoppgaver.
Han mener også at det interkommunale samarbeidet har svekket demokratiet.
– Folket har fått mindre innsyn og oppgaver bli i større grad satt ut utenfor politikernes styring. Dessuten blir kommunene utsatt for sterk statlig detaljstyring. Krav om rapportering er overveldende og arbeidskrevende og tar ressurser.
