Vil lage Sulisfilm i "westernstil"

– Det ligger en «westernstory» her. Da vi var her oppe å så denne byen med viddene, så minner det meg veldig om John Ford og de beste mytiske westernhistoriene, sier filmregissør Nils Gaup.

Lørdag var han og produsentene fra News On Request i Sulitjelma for å presentere den planlagte filmen "Arbeiderkamp".

Dersom finansieringen av filmen kommer i orden, så skal de fortelle en historie om hvordan gruvearbeiderne i Sulitjelma i 1907 gjorde opprør mot de grådige gruveeierne.

• Les også: Stjerneregissør lager Sulis-film

En viktig film

Gaup skal nå begynne på manuskriving, og han mener det er viktig å huske hva arbeidernes kamp har gjort for de rettighetene vi har i dag.

Arbeidere fra områdene rundt Sulis samlet seg i januar i 1907 på Langvannsisen i Sulitjelma, for å stå opp mot kapitalistene som utnyttet dem og dannet foreninger som stod opp mot industriherrene, noe som har lagt grunnlaget for de rettighetene de fleste arbeidere i Norge og norden har i dag.

– Jeg mener jo at den historien som slutter i 1907, er starten på noe som vi alle er en del av i dag, som vi tar som en selvfølge, men som kostet blod og tårer, sier Gaup.

Filmregissøren snakker om arbeidsforhold som lignet slaveri i gruvene i Sulis. På midten av 1800-tallet ble det funnet mineralforekomster i området, og en svensk industrimann sikret seg rettighetene.

Arbeiderne ble hentet inn fra Kiruna, Nikkel og der det var erfarne bergfolk å hente. Men de kom til det som gikk for å være «Lapplands helvete». Her måtte jobbe lange dager i usikrede gruver og til en svært lav lønn.

Artikkelen fortsetter under videoen.

En spesiell kultur

Gaup er en internasjonalt anerkjent regissør og har tidligere blitt nominert til Oscar og har fått Amandapris for sine filmer. Mest kjent er nok «Veiviseren» og «Kautokeino-opprøret».

Han mener dette er en historie som bør fortelles, en historie som ikke er blitt fortalt før.

– Dette handler ikke om bunadsølv fra en dal inne i Norge, her er det folk fra Russland, Finland, og sånn. Det er folk som er på vei, det er en slags Manhatten i Norge. Så det er noe eventyrlig over de menneskene, sier Gaup.

Gaup og produsentene har gjort et grudnig reasearcharbeid, og ifølge dem selv har de samlet all informasjon som går an å finne om Sulitjelma. Gamle bilder og beskrivelser fra begynnelsen av 1900-tallet skal være med å bidra til at filmen blir autentisk med virkeligheten.

– Hele jobben består jo av å lage et autentisk miljø, som ingen har sett før. Det er grunnen til at jeg er veldig tent på dette her. Alle hadde sin kultur med, og det er styrken med Sulis, det er et samfunn som ligger utenfor allfarvei, likevel er det det mest internasjonale samfunnet som finnes i Norge på det tidspunktet, og det er ganske spennende, sier Gaup.

En historie med happy ending

Og nå skal han og produsentene gå i gang med å skrive manus, og researchen har blant annet gått med til å studere ansiktene til de som bodde i gruvesamfunnet på denne tiden.

– Dette er ikke ansikter til mennesker som har gitt opp, det er ansikter som ønsker å kjempe en kamp. Og det er det denne filmen skal handle om, dette er en film der det er en happy ending, og der arbeiderklassen går seirende ut til slutt, avslutter en av produsentene, Tomas Evjen i News On Request.