Miljøpartiet De Grønne skal bryte sperregrensen og stille lister i 300 kommuner. Da må Rasmus Hansson finne plass til folk som kjører bensinbil og flyr til storbyferier.
– Vi er et parti for mennesker, ikke dydsmønstre. Jeg har selv kjørt diesel-leiebil til jobben i dag, sier De Grønnes eneste stortingsrepresentant til NTB.
Hovedansvaret for det grønne skiftet påhviler staten - ikke enkeltmennesker, mener han.
– Det er Stortinget og regjeringen som skal sørge for at det er mulig for vanlige mennesker å ta grønne valg i hverdagen.
Han bruker Tyskland som eksempel.
– Der har millioner av mennesker fått støtte til å etablere solcellepanel på husene sine. Det er lettere å få grep om miljøpolitikken når den får et praktisk uttrykk, sier han.
I vekst
Miljøpartiet De Grønne holder seg med to nasjonale talspersoner, ikke en leder som andre partier. Ved siden av Rasmus Hansson fyller Hilde Opoku fra Trondheim denne rollen.
– Vi er et helt annet sted nå enn vi var for et år siden, sa Opoku under partiets oppsummerende pressekonferanse foran sommerferien fredag.
Pressen ble servert økologiske jordbær, hjemmebakst, brosjyrer om veganmat og løfter om fortsatt vekst.
– Vi har 20-doblet antallet medlemmer siden 2007 til 6.200. Vi har vokst fra 12 til 100 lokallag og er Norges tredje største parti på Facebook og Twitter, fastslo Opoku.
Hun slo fast at De Grønne skal stille lister i 300 kommuner og vinne innpass i kommunestyrer over hele landet til neste år.
Ved stortingsvalget i 2017 skal sperregrensen brytes. Søsterpartiet i Sverige er forbildet. Det er for tiden tredje størst på målingene.
Klimamani
– Vi har framstått som et olje- og klimamanisk parti på Stortinget, og det er nok helt i tråd med forventningene som folk hadde til oss, sier Hansson.
Han mener det er helt på sin plass at Miljøpartiet De Grønne har innledet stortingstilværelsen med en kamp mot fossil energi.
– Det handler om solidaritet med folk rundt oss, med livet på jorda og med framtida. Tiden er inne for å vri investeringene bort fra olje og gass.
Hansson framholder at partiet skal fortsette å være et blokkuavhengig parti som samarbeider både til venstre og høyre i politikken, og varsler også at det skal gi lyd til flere saker etter hvert i perioden.
– Landbruk, næring, innvandring, asyl og samferdsel er stikkord, sier han.
– Ikke jordhytter
De Grønne sitter selv på et større statistisk materiale som angivelig tegner et godt bilde av hvem den typiske velgeren deres er. Vedkommende er høyt utdannet, ung og urban.
– De fleste velgerne kommer til oss fra hjemmesittergruppen, sier kommunikasjonssjef Sindre Buchanan.
De Grønne henter også velgere fra Arbeiderpartiet, SV og Venstre, mens det så å si ikke er utveksling i det hele tatt med Fremskrittspartiet.
– Mange av våre velgere har det til felles med meg at de er grønne - i betydningen ferske - i partiet. Det er småbarnsforeldre og eldre, de er høyt utdannede og meget bevisste sitt valg. Det er ikke sånn at De Grønne-velgeren bor i jordhytter, sier Hansson.
– Det er få som tør å påstå at oppslutningen om De Grønne er et blaff. Vi har passert den terskelen. Nå skjønner alle at vi er kommet for å bli, sier han.