Hopp til innhold

– Samenes bidrag under krigen ble fortiet

Ondsinnede rykter gjorde at mange samer holdt stilt om egen innsats under krigen. Nå skal historiene deres frem i lyset.

Grenselos Per Knudsen

Den kjente grenselosen Peder Knutsen (t.v.) sammen med en gjeng som skal flykter til Sverige. Knudsen kal ha lost mellom 300 og 400 flyktninger i sikkerhet. Bildet tilhører Hamarøy krigsminnemuseum og er tatt i 26. august 1944 mellom Hellemobotn og svenskegrensa.

Foto: Hamarøy krigsmuseum

Bøker er skrevet og filmer er laget om nordmenn som kjempet mot okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, men det finnes fortsatt flere ukjente historier.

Kristin Bolgård

– Fortellingen om det samiske bidraget under krigen ble framstilt negativt, sier Kristin Bolgård i Kulturrådet.

Foto: Kulturrådet

Mange samer kjempet mot tyskerne og hjalp nordmenn med å flykte over grensen til Sverige, men etter krigen bidro fornorskningsprosessen til at samenes innsats i stor grad ble fortiet og glemt.

Et nytt prosjektet fra Kulturrådet skal nå bidra til å fylle de sorte hullene i den norske krigshistorien.

– Krigen har vært veldig fokusert rundt noen få emner. Vi har de siste årene sett at den ene gruppen etter den andre har fått oppreisning etter krigen, men det er veldig mye av det som skjedde, og kanskje særlig i Nord-Norge, som ikke er veldig godt formidlet, sier Kristin Bolgård, ved seksjon for kulturvern, inkludering og digital utvikling i Kulturrådet.

– Ble framstilt negativt

Prosjektet skal fortelle de ukjente krigshistoriene, og det er særlig det samiske bidraget som skal fram i lyset.

For selv om samer kjempet mot tyskerne og hjalp nordmenn med å flykte over grensen, opplevde mange av dem at innsatsen deres ble bagatellisert da freden kom.

– Det var en del av fornorskningspolitikken som man drev etter krigen og helt fram til 70-tallet. Fortellingen om det samiske bidraget ble framstilt negativt. Det var en nedvurdering av den samiske innsatsen som ikke stemmer med virkeligheten, sier Bolgård.

Første 3000 nordmenn i sikkerhet

Bare i Tysfjord i Nordland, ble om lag 3000 nordmenn ført i sikkerhet i Sverige av samiske grenseloser. Fluktrutene var farlige og krevende, og grenselosene satte livene sine på spill.

De mest brukte flyktningrutene gikk fra Hellemofjorden og Grunnfjorden. De første flyktet allerede sommeren 1940. Trafikken var ikke så omfattende de første årene, men økte fra 1942. Fra Hellemobotn til grensa er det bare litt over seks kilometer i luftlinje, i starten var dette derfor en vanlig fluktrute.

Denne ble sperret fra 1943 på grunn av tysk vakthold i området. Flyktningene måtte nå rømme fra Nordbukt. Grenselostrafikken fikk etter hvert organiserte former. Sogneprest i Tysfjord, Kolbjørn Varmann, var sentral. Store deler av befolkningen var engasjert i arbeidet for å hjelpe til.

Den siste og mest risikofylte etappen gjennomførte grenselosene som hjalp flyktningene over grensen.

«Storlosen»

Den mest berømte av grenselosene var «storlosen» Peder Knutsen. Ingen fikk flere flyktninger over til Sverige enn ham. Han skal alene ha lost mellom 300 og 400 flyktninger i sikkerhet.

Han har fortalt at losinga tok til på sensommeren 42. I starten kom små grupper på 2–4 personer, senere større grupper på opptil 48.

Etter hvert som tyskerne økte vaktholdet i fjellene og gjorde seg kjent i fjellområdene så var det stor risiko å lose over grensa, man måtte gjøre ferden så kort og smidig som mulig. Vi kjenner til cirka 30 loser fra Tysfjord, og Knutsen er av dem som skal ha lost flest og regnes som hovedlosen.

Bakgrunnen til dette var at han var statens oppsynsmann for reindrifta i området og hadde pass utstedt av tyske myndigheter, som ga ham rett til å krysse grensen mellom Norge og Sverige.

Ventet 50 år på unnskyldning

Men etter krigen førte ondsinnede rykter til at mange av samene holdt stilt om innsatsen de hadde gjort.

– De ble framstilt som om de ikke hadde vært særlig aktive. De ble også beskyldt for å ha loset folk til grensen uten å lose dem helt trygt i havn, at folk omkom, at de hadde beriket seg på dette og tatt klekkelig betalt. Det var en del av påstandene som kom etter krigen.

Først femti år etter at freden kom, fikk samene en offentlig unnskyldning fra staten, men da hadde var allerede mange av historiene fortiet, og mye av dokumentasjonen på hva som skjedde i de samiske områdene i Nord-Norge under krigen var brent.

Nå ønsker Kulturrådet hjelp til å fylle de sorte hullene. Det er spesielt viktig i et jubileumsår som 2014, sier Bolgård:

– Når vi har en grunnlovsmarkering må vi også fortelle de litt vanskeligere historiene eller de historiene som ikke er fortalt. De er også en del av den norske fortellingen.

Berlevåg i ruiner

Tyskerne brente alle hus i Finnmark da de trakk seg ut av fylket. Slik så det ut i Berlevåg i julen 1944.

Foto: NTB scanpix