– Politifolk må være der folk er – og de må ha våpen i beltet

Samtidig som ransbølgen i Oslo diskuteres i Stortingets spørretime i dag, starter landsmøtet i Politiets Fellesforbund. Her vil både politiets responstid bli tema sammen med forslaget om å kutte antall politidistrikter fra 27 til 6.

Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund, som i dag leder sitt første landsmøte, er ikke i tvil om hva som er den viktigste saken for landets politifolk.

Våpen i beltet viktig kampsak

Det tar politiet i gjennomsnitt 23 minutter å rykke ut på alarmoppdrag. Når politiet skal ha med seg våpen, er responstiden hele 39 minutter.

– I dag har politifolk våpen nedlåst i bilene sine. Dersom det oppstår et skarpt oppdrag når du er på fotpatrulje, og politibilen står parkert en kilometer unna, sier det seg selv at responstida øker når du må du løpe tilbake til bilen for å hente våpenet, sier han til NRK.no.

Bolstad mener at politifolk over hele landet bør ha våpen og ammunisjon på seg.

– Det er ikke bare i de store byene at det oppstår skarpe oppdrag. Politiets responstid må ned også i distriktene, sier han til NRK.no.

(artikkelen fortsetter under)

– Politiet må være en del av samfunnet

Den fremste tillitsvalgte i politiet er ikke så opptatt av om hele Nord-Norge ledes av bare en politimester.

• Les NRK Ytring: Sentralisering gir dårligere politi

– Det er en underordnet debatt. Det viktige er tilstedeværelse i kommunene. I dag står store deler av landet uten politi. Politiet skal være en del av samfunnet. For folk betyr det en god hverdagsberedskap med kort responstid. Det er helt uaktuelt at politiet bare skal dukke opp når det har skjedd noe.

6.500 nye politifolk

Det betyr at Politidirektoratet og Justisdepartementet må se på grunnbemanningen i norsk politi. Ifølge tall som Politiforum har innhentet må det ansettes 6.500 nye politifolk de neste ni årene for å oppnå målet om to tjenestemenn per tusen innbygger.

• Les også: Fra og med i dag har UP våpen i bilen
• Les også. Operasjonssentralen var kun bemanna med ein person
• Les også: Politi-Norge kan bli slått sammen til regioner

I perioden fram til 2020 har 2.327 politiansatte mulighet for å gå av med pensjon. Dersom alle velger å gå av ved fylte 57 år, må mer enn 6.500 nye polititjenestemenn og -kvinner ansettes i løpet av de neste ni årene for å nå målet. Det innebærer også at ingen ansatte slutter i etaten, men erfaringsmessig forsvinner imidlertid omtrent 75 politiansatte ut av etaten årlig.

Ifølge beregninger vil under 6.000 studenter bli uteksaminert fra Politihøgskolen de neste ni årene.

– Det betyr at alle politistudentene som går ut av Politihøgskolen må få jobb, sier Bolstad.

Etterforskningsbunkene øker

Det er ikke bare debatten om politiberedskap som er viktig for politifolkene.

– Både domstolen og Riksadvokaten og Politiets Fellesforbund har uttrykt bekymring for etterforskningsbunkene i landets politidistrikt øker. Vi må være klar over at økt innsats på ett felt betyr reduksjon et annet sted. Økt beredskap vil gå på bekostning av etterforskning, sier Bolstad.

Han håper at signalene fra den nye regjeringen betyr økt vilje til å øke grunnbemanningen i politiet.

– Det er viktig med en justisminister som brenner for norsk politi. Det er kamp om pengene. Vi slåss med helse og veiutbygging. Norsk politi har vært stemoderlig behandlet gjennom mange år i forhold til de forventningene som publikum har. Den forebyggende tilstedeværelsen og nærheten har blitt dårligere. Det er behov for et kraftig løft for å gjøre norsk politi mer robust, sier han.

Hva mener du om bevæpning i politiet?