Hopp til innhold

Øy i Lofoten knuste europeisk fuglerekord

Noen øyer langs norskekysten har en utrolig tiltrekningskraft på sjeldne fugler om høsten. I september fant en gjeng fuglekikkere fra Rogaland en sibirsk fugl i rekordstort antall i Lofoten.

– Gulbrynsangerne var overalt. Spredt utover hele øya. I gresset, i busker og i hager. Vi så de til og med fra kjøkkenvinduet. Enkelte steder så vi fem og seks i slengen, forteller en gjeng fugleinteresserte rogalendinger når NRK.no møter dem på Værøy, 15 kilometer ut i havet fra Lofotodden.

22. september fant de hele 160 gulbrynsangere på øya som ikke er mer enn en snau mil på det bredeste.

Den europeiske rekorden på 45 gulbrynsangere fra Fair Isle ved Shetland ble dermed knust. Utsira hadde den tidligere norske rekorden på 35 individ, den var fra 2005.

Fuglen det dreier seg om, er bitte liten og hekker i Sibir. I Norge er den en sjelden, men fast høstgjest. Overvintringsområdet blir tradisjonelt betraktet å være i det sørøstlige Asia.

Mennene som telte denne fuglen mellom bratte fjell og brusende hav her på Værøy, er grønnkledde og utstyrt med store kikkerter og fotokamera.

De er på en annerledes høstjakt. Sjeldne fugler er hva de leter etter, og de vil kun se på dem.

(artikkelen fortsetter under)

Fuglekikkere på Værøy i Lofoten

John Alsivik, Tore Berg, Even Mjaaland, Kjell Mjølsnes og Geir Kristensen fra Rogaland besøker Værøy for tredje høsten på rad. Med seg på laget har de Simon Rix fra Oslo noen dager.

Foto: Jon Olav Larsen

Godt nedfallsvær

Samme dag som antall gulbrynsangere nådde toppen på Værøy, ble det registrert 80 individ på Røst og 60 på Træna, også det imponerende tall.

Årsaken til de rekordmange gulbrynsangerne på nordlandskysten var et godt vær for nedfall av trekkfugler fra øst, såkalt nedfallsvær.

– Gulbrynsangerne kan ha hatt en bra hekkesesong, og det er en art som blir vanligere mot vest. Men den klart viktigste grunnen til de store mengdene som dukket opp, er at været har vært veldig gunstig, forteller fuglekikkerne til NRK.no.

Gulbrynsanger

Gulbrynsangeren hekker i Sibir og er observert nokså regelmessig i trekktiden om høsten i Norge, særlig i Rogaland.

Foto: Simon Rix

Gunstig vær for fuglefolk, er ikke sol fra skyfri himmel.

– Østlige arter på vidvanke trekker gjerne rett ut til sjøen. Hvis de da møter regn og sikten blir dårlig, så snur de og slår seg ned på nærmeste øy.

Det var det som skjedde med gulbrynsangerne, forklarer de fugleglade mennene.

– Mens fuglene var i øst, ble det en åpning for dem vestover med fint, klart vær. Samtidig var det sterk østavind fra Bodø og østover, som brakte fuglene helt vest til kysten av Nord-Norge. Der møtte de en kraftig front som kom vestfra, med mye nedbør, og de søkte de ly på blant annet Værøy.

Adrenalinkick

Det som gjorde at denne gjengen med fuglefolk datt ned på Værøy, var ikke dårlig vær, men sjansen for å finne den store sjeldenheten.

– Det er veldig spennende å finne en sjelden fugl, jeg får adrenalinkick av det, sier Simon Rix,

Rogalendingene er enige.

– Du får maks puls. Du kan på lang avstand se på oppførselen til fuglefolk om de har sett noe spesielt. De endrer adferd helt uten å være klar over det, de blir ivrige rett og slett. Da er det bare å skynde seg bort til dem!

Få gjemmeplasser

I tillegg til å være eneste tørre landingsplass for trekkfugler ute på havet, er øyer gjerne ganske små med relativt få gjemmeplasser for fuglene.

Dermed konsentreres de og blir mye lettere å finne enn på fastlandet.

På kongen av de norske sjeldenhetsøyene, Utsira i Rogaland, er det registrert over 320 fuglearter. Nord-Norges beste øy, Røst, har over 290.

Naboøya Værøy har ikke rundet 180 arter enda, men lista kunne nok vært mye lenger om det hadde vært flere fuglekikkere der.

(artikkelen fortsetter under)

Fuglekikkere på Værøy

Kjell Mjølsnes (til venstre) og Simon Rix ser etter en sibirpiplerke. De er to av seks medlemmer i Norsk sjeldenhetskomite for fugl.

Foto: Jon Olav Larsen

Pionerer

Det at fuglelivet på Værøy har vært lite undersøkt, er også en viktigst årsak til at gjengen fra Rogaland drar helt opp til Lofoten.

– Det er pionerarbeid siden det nesten ikke har vært fuglekikkere på Værøy tidigere. På Utsira kan det i den beste trekktiden om høsten være opp mot 100-150 fuglefolk, mens på Røst kan det være opp mot 15-20, forteller gjengen.

– Og vi så på kartet at Værøy er en spennende plass, en isolert øy langt ute i havet. Røst har dessuten mye historikk av sjeldne fugler og Værøy ligger nesten like gunstig til, sier Kjell Mjølsnes.

I tillegg til de enorme mengdene med gulbrynsangere, har de i høst funnet mange andre sjeldne arter som blåstjert, sibirpiplerke, tartarpiplerke og dvergfluesnapper. Fugler som nok de fleste mennesker aldri har hørt om, langt mindre sett.

Kikker i hager

For å finne fugler som det, saumfarer gjengen store deler av Værøy hver eneste dag.

– Vi starter klokka sju når det blir lyst, og går til det begynner å bli mørkt klokka sju om kvelden. 12 timer hver dag, det blir mange kilometers vandring. Og hadde det vært lyst to timer lengre, hadde vi holdt på to timer til, forteller de.

Også hagene til de rundt 750 innbyggerne på øya blir undersøkt. De er attraktive for mange forskjellige fugler på grunn av trær og busker som gir skjulested og mat.

– Reagerer folk på at dere kikker inn i hagene deres?

– Værøy er vel den plassen jeg har møtt minst skepsis, sier Kjell Mjølsnes.

Vennene har samme formening.

– Folk her har bare møtt oss med nysgjerrighet, noen har spurt om vi kommer fra heimevernet siden vi går i grønne kamuflasjeklær. Og når de vet hva vi holder på med så er de interesserte i hvilke fugler vi ser. Folk på Værøy er veldig trivelige og rause, vi føler oss godt mottatt.

Gjengen gir navn til forskjellige steder på øya etter hvilke sjeldne fugler de har sett der, også hager får navn.

– Etter i høst er det 70 hager på Værøy som heter Gulbrynsangerhagen, ler de.

Værøy i Lofoten

De fleste av Værøys 750 innbyggere bor på Sørland. Her er det mange hager å kikke etter fugler i.

Foto: Jon Olav Larsen