Trebarnsmor Bella Abrahamyan er takknemlig for pengene fra støttegruppen til Nathan Eshete i Bergen, gutten fra Etiopia som gikk i fjor til sak mot staten og vant og fikk dermed rett til å bli i Norge.
– Vi er veldig takknemlige. Uten disse pengene ville vi ikke hatt råd til å hyre advokat, sier Bella Abrahamyan fra til NRK.no.
To ganger på kort tid har politiet troppet opp på asylmottaket på Rognan og pågrepet familien. Begge gangene har utsendelsen blitt stanset i siste liten – bare kort tid før regjeringens amnesti til asylbarna som har vært i Norge i mer enn tre år, trer i kraft 1. juli.
– Advokathjelp avgjørende
Den armenske familien på fem har bodd i Norge i om lag ni år, og to av Petrosjan-barna er født her, mens den eldste kom til landet som 6-åring. Bella Abrahamyan er ikke i tvil om at advokatbistanden har vært avgjørende for at familien fortsatt er i Norge.
– Uten denne hjelpen ville vi nok vært sendt ut for lenge siden. Da vi søkte fri advokathjelp, fikk vi avslag. Vi har ikke arbeidstillatelse, og ikke penger til advokat, sier hun.
Har hjulpet ni andre familier
Det var i fjor at familien Eshete vant en knusende dom i Oslo tingrett der UNE sitt vedtak om å sende Nathan ut fra Norge ble kjent ugyldig av retten.
– Vi samlet inn ganske mange penger til rettssaken. Etter at alle utgiftene i forbindelse med rettssaken var betalt, satt støttegruppa igjen med 100.000 kroner, forteller advokat Aina Heldal Bøe, som ledet støttegruppen for sjuåringen.
Disse pengene er nå delt ut til ni andre barnefamilier for at de skal kunne få mulighet til å få sendt inn en ny omgjøringsbegjæring.
– Prisgitt hjelp
– Asylsøkere er ofte prisgitt hjelp utenfra til advokat. Dette er familier som ikke få jobbe. De har ikke penger selv til å kunne få dekket advokatutgifter, sier Bøe.
Regjeringens amnesti kommer med flere forbehold. Norge må ha returavtale med barnets hjemland, og returavtalen må ha trådt i kraft etter at asylsøknaden ble levert eller barnet ble født. Foreldrene må dessuten medvirke til å avklare sin og barnets identitet.
– Dette er kompliserte saker. I mange tilfeller kan foreldrene verken skrive eller lese norsk. For å få sendt inn ny omgjøringsbegjæring, er det mange familier som er helt avhengig av hjelp. NOAS som bistår i mange av disse sakene, har ikke mulighet til ta alle sakene, sier hun til NRK.no.
På Rognan har norske myndigheter to ganger forsøkt å sende familien Petrosjan ut av landet. Første gang klarte advokat Terje Holst Stifjell å stanse utsendelsen, i siste liten.
- Les også: Her er familien Petrosjan tilbake i Bodø
- Les også: – Vi skulle egentlig ikke vært her
– Heldigvis klarte advokaten å få stanset utsendelsen i tolvte time mens familien satt og ventet på flyplassen. Denne saken viser hvor viktig det er å ha advokat.
For halvannen uke siden grep Justisdepartementet inn og stanset selv utsendelse nummer to.
– Da gikk heldigvis Justsdepartementet selv inn i saken, og fikk stoppet utsendelsen. Men første gangen var det advokaten sin fortjeneste at familien ikke ble sendt ut, sier Bøe.
Oppfyller vilkårene
Utlendingsnemnda har tidligere avvist asylsøknadene med begrunnelse i at familien ikke har et beskyttelsesbehov. Ifølge advokat Terje Stifjell oppfyller Petrosjan-familien vilkårene for opphold gjennom den nye forskriften som trer i kraft 1. juli.
– Familien kommer fra et land som Norge har returavtale med. De har søkt om asyl før returavtalen har inntrådt. De to hovedvilkårene er ifølge advokaten og familien oppfylt, sier han til NRK.no.
Regjeringen gir asylbarna som har vært i Norge i mer enn tre år, amnesti, men kravene er så strenge at bare ett av seks barn får bli i landet.
Ifølge en beregning som UDI har gjort for Justisdepartementet, blir det anslått at amnestiet gjelder for bare 134 av de 798 asylbarna som havner i denne kategorien, skriver Aftenposten.
Etterlyser fri rettshjelp
Advokat Aina Heldal Bøe etterlyser tilgang til fri rettshjelp slik at flere asylsaker kan prøves for domstolene.
– Det er ikke satt av penger til rettshjelpsordninger til disse barnefamiliene. Dersom de skal få prøvd sakene sine i forhold til det nye regelverket, må de på eget initiativ sende inn ny omgjøringsbegjæring. Gjør de ikke dette, blir de sendt ut. Da må et minimum være at de får juridisk bistand til å gjøre dette, sier hun.
Bøe har nå begynt å organisere en dugnad. Den 30. april i år var det 578 asylbarn uten lovlig opphold i Norge.
- Les også: – Eg blei advokat på grunn av Nathan
– Målet er å få sendt inn en søknad for hver familie. Jeg vil både samle inn penger, og prøve å få advokater til å stille opp gratis, sier Bøe.
Bella Abrahamyan tviholder på håpet om å få bli på Rognan.
– Vi kommer aldri til å miste håpet. Det kan vi ikke.