Nå etterlyser vegvesen, politi og bilister flere stekningsmålinger for å få ned farten, men regjeringen har stoppet planleggingen. Skepsisen går på at folk blir veldig opptatt av å se på speedometeret og mindre opptatt av å se på veien.
– Det er beklagelig. Det er ingen tvil om at dette er et svært effektiv trafikksikkerhetstiltak, sier UP-sjefen.
Har stor effekt
På fylkesvei 82 på Langøya i Vesterålen ligger Nordlands eneste gjennomsnittsmåling. En av tre i hele Nord-Norge.
– Det tas bilde når du kommer til den første boksen, og et nytt når du kommer til den andre boksen. Tida du bruker mellom fotoboksene avgjør om du har kjørt for fort på strekningen. Formålet er å få ned farten, sier senioringeniør Dag Gunnar Hanssen i Statens vegvesen.
– Merker forskjellen
Midt mellom fotoboksene bor Geir Amundsen, som husker godt hvordan det var før systemet kom på plass.
– Denne strekningenen har vært brukt mye til forbikjøring, og da blir farten høy. Selv om det var fotobokser her tidligere også, ble det råkjøring mellom boksene.
(artikkelen fortsetter under)
Bant bilistene på fylkesveien i Vesterålen, var nesten alle positive.
– Jo mer gjennomsnittsmåling vi får jo bedre blir kjøringen. Rykk- og nappkjøringen forsvinner, sier Bjørn Myhra.
Ny hverdag og økt livkvalitet
For Vesterålsbonden har det blitt en ny hverdag etter at fotoboksene begynte å måle snittsfarten på strekningen.
– Det er veldig få som tråkker hardt på gasspedalen her nå. Og det har økt livskvaliteten til oss som bor her, sier Geir Amundsen.
Godt dokumentert
Rådgiver Lisbeth Nilsen i Statens vegvesen forteller at Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra Statens vegvesen utarbeidet rapporten «Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-ATK».
– Rapporten bekrefter at strekningsvis fartsmåling er et godt virkemiddel for å redusere tallet på døde og hardt skadde i trafikken.