Hopp til innhold

Spielberg og Hanks vil lage film om norsk spionflydrama

U2-krisen i 1960 ble den kalde krigens aller farligste øyeblikk for Norge. Nå vil Steven Spielberg og Tom Hanks lage film om det amerikanske spionflyet som ble skutt ned på vei til Bodø.

Steven Spielberg og Tom Hanks

VIL LAGE KALD KRIG-THRILLER: Tom Hanks skal ifølge Variety spille rollen som advokaten James Donovan, som fikk i oppgave å få ut CIA-piloten Gary Powers fra Sovjetunionen. Til venstre filmregissør Steven Spielberg.

Foto: REUTERS/Jason Reed

– Utrolig spennende. Jeg håper de kommer til Bodø for å filme. Fra det jeg har lest om filmen blir fokuset på den amerikanske CIA-piloten Francis Gary Powers. Han var i Bodø og fløy før den dramatiske nedskytingen, sier konservator Karl Lorentz Kleve ved Norsk luftfartsmuseum i Bodø til NRK.no.

Francis Gary Powers, pilot på U2-flyet

Piloten Francis Gary Powers blei skutt ned over Sovjetunionen 1. mai 1960.

En bit av Gary Powers U2-fly, gitt til NSA av russerne i 1994.

En bit av Gary Powers U2-fly, gitt til NSA av russerne i 1994.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK
Konservator ved Luftfartsmuseet Karl Kleve med Bodø i bakgrunn.

– Man kan håpe at de kommer til Bodø for å filme, for de må jo nødvendigvis ha med opptakten til dramaet, sier Kleve til TV 2.

Foto: Kari Skeie
Kennedy i Det hvite hus

President John F. Kennedy under Cuba-krisen. Her i samtale med Major Richard 'Steve'' Heyser (t.v.) og General Curtis LeMay i Det hvite hus mens de diskuterer planer om å bruke spionflyet U-2.

Foto: UNKNOWN / AP
U2 tok sylskarpe bilder av sovjetiske militæranlegg. Her en bombefabrikk utenfor Moskva.

U2 tok sylskarpe bilder av sovjetiske militæranlegg. Her en bombefabrikk utenfor Moskva.

Foto: Luftfartsmuseet
U2-fly på Luftfartsmuseet i Bodø.

I dag henger et eksemplar av U2-flyet hos Luftfartsmuseet i Bodø.

Foto: Kari Skeie

Det er TV2 og det amerikanske filmbransjebladet Variety som skriver om filmplanene til Steven Spielberg og Tom Hanks.

Thrilleren, som ennå ikke har fått noe navn, skal handle om kampen for å få ut CIA-piloten Francis Gary Powers fra russisk fangenskap, etter at spionflyet han førte ble skutt ned av russerne Over Sovjetunionen da det var på vei fra en base i Pakistan til CIAs hemmelige base i Bodø.

Piloten overlevde

Piloten Francis Gary Powers overlevde og ble tatt til fange. Powers ble dømt til ti års fengsel for spionasje.

Spionflyet U2 var amerikanernes øye inn til fienden i øst. Målet var å fotografere sovjetiske militæranlegg. Med et enormt vingespenn kunne det fly så høyt at radarene ikke skulle oppdage det. Amerikanerne var spesielt interessert i å se hvor langt Sovjet var kommet i sin bygging av rakettbaser i nord. Og lenge gikk alt etter planen. Men 1. mai 1960 gikk det fryktelig galt. Da ble det amerikanske flyet skutt ned over Sovjetunionen.

Truet med å bombe Bodø

– Sovjetunionens leder Nikita Khrusjtsjov truet med å bombe Bodø med atomvåpen. U2-krisen ble den kalde krigens aller farligste øyeblikk for Norge. I løpet av noen få maidager gikk Bodø fra en anonym tilværelse, til å bli en by store deler av verden kjente til om. Den lille handelsbyen i nord ble en forsvarsby og en brikke i et storpolitisk spill mellom øst og vest, sier konservator Karl Lorentz Kleve til NRK.no.

I dag henger et eksemplar av U2-flyet hos Luftfartsmuseet i Bodø. Konservator Karl Kleve sier at trusselen fra Khrusjtsjov var skremmende.

– På den ene siden var det truende og skremmende fordi byen var blitt et sannsynlig mål i tilfelle krig. På den annen side var all oppmerksomheten også kilde til stolthet. Bodø var ikke lenger en hvilken som helst by. Den var blitt et viktig sted med stor betydning for hele verden, sier Kleve. nbsp;

Fløy i Bodø i 1958

De amerikanske spionflyene av typen U2 landet aldri i Bodø i 1960. Men de hadde vært her tidligere. Fra august til oktober i 1958 var to U2-fly stasjonert ved Bodø flystasjon. Herfra fløy piloten Gary Powers og de andre amerikanske pilotene nordover langs kysten for å overvåke Barentshavet og områdene opp mot den sovjetiske grensen.

– Powers var her i to måneder i 1958, og fløy så langt nord som Novaja Semlja. Dersom filmcrewet kommer til Norge vil det bli fine naturbilder fra kysten i Nord-Norge, sier konservator Karl Lorentz Kleve til NRK.no.

Kritisk opinion

I kjølvannet av U2-affæren raste det en voldsom debatt om hvorvidt den norske regjeringen hadde gitt klarsignal til at spionflyet kunne lande i Norge. Det var i så fall et brudd på den norske basepolitikken, som ikke tillot fremmede styrker å bruke våre baser.

Kleve mener debatten som fulgte bidro til at nordmenn ble mer kritiske.

– U2 bidro til at nordmenn ble mer interessert i forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det førte til at vi også begynte å stille flere spørsmål knyttet til det norske myndigheter foretok seg. Nordmenn aksepterte ikke lenger like lett alt som kom ovenfra, sier Kleve.