Onsdag tar SVTs «Uppdrag Granskning» for seg den svenske redningsinnsatsen i forbindelse med postflyet som natt til fredag 8. januar styrtet i Gällivare.
Nærmere bestemt vil programmet handle om det svenske Sjöfartsverket og hvordan deres splitter nye AugustaWestland 139 helikopter mislyktes med å ta seg fram til havaristedet.
Helikopteret, som hadde blitt rost opp i skyene for sin evne til å fungere under «ekstreme arktiske fjellforhold», klarte aldri å ta seg frem til ulykkesstedet i de svenske Lapplandsfjellene. Blant annet på grunn av motvilje fra piloten mot å fly i mørket, og tekniske problemer med flymaskinen, kommer det fram i programmet.
Helikopteret skulle vært på vingene 15 minutter etter at besetningen fikk alarmen, men kom seg ikke i lufta før etter én time og 20 minutter. Til sammenligning klarte et ambulansehelikopteret i Evenes å komme seg i lufta på 10 minutter og var fremme ved havaristedet lenge før svenskene.
Stoler mer på hjelp fra Norge
Ansvarlig lege for ambulansehelikopteret i Gällivare, Bengt Jakobsson, er blant dem som er intervjuet i programmet.
– I en situasjon der jeg eller mitt personell skulle trengt hjelp på fjellet, ville jeg nok først og fremst tenkt på norsk helikopter fra primært Bodø, sier Jakobsson.
– Men i Sverige har Sjøfartsverket ansvaret?
– Ja, men den tanken skulle ikke falle meg inn. At de skulle ta hånd om oss. Det hadde Norge gjort. Det er jeg overbevist om.
– Du stoler mer på at nordmennene ville hjulpet dere?
– Å ja, de kjenner vi jo, og vi har ofte samarbeid med dem, og de hjelper oss med redningsaksjoner. De har en veldig bra organisasjon.
Tok for lang tid
Jakobsson stusser over de nyinnkjøpte redningshelikoptrene til Sjöfartsverket, et av dem er stasjonert 45 mil sør for Umeå. Sjefen for helikopterenheten heter Mowgli Halléhn, og han er enig i at det tok for lang tid å få helikopteret i lufta.
– I dette tilfellet var det mørkt, vinter og et spesielt fjellterreng som krever mye forberedelser, sier Halléhn til SVT.
Greie værforhold
Redningsleder Frode Iversen ved hovedredningssentralen i Nord-Norge var selv på jobb da nødsignalet kom, og forteller til NRK at værforholdene i det aktuelle området ble vurdert som greie å søke i.
– Men selv om værforholdene rundt ulykkesstedet var vurdert som kurante, så kan det ha vært andre forhold på vei til stedet. Det kan ikke jeg uttale meg om når det gjelder svensk side, og det er alltid fartøyssjefen som tar den endelige vurderingen.