Oppsiktsvekkende vending i sykehussaken: Går for ett stort sykehus i Sandnessjøen og omegn

Et flertall av styret i Helgelandssykehuset vil ha ett stort sykehus på Helgeland. Det betyr at styret går imot forslaget fra direktør Hulda Gunnlaugsdottir, som mener det beste er et stort sykehus i Rana og et mindre i Sandnessjøen.

I dag behandlet styret ved Helgelandssykehuset hvilke sykehus som skal legges ned og hvilke som skal bestå.

Det endte med et oppsiktsvekkende utfall; styret valgte nemlig å ikke lytte til hverken sykehusdirektøren eller ressursgruppas råd. Syv av styremedlemmene valgte sin helt egen løsning, nemlig å gå for ett stort sykehus i Sandnessjøen og omegn.

Dermed tar sykehusstriden nå en ny og uventet vending.

Skal bli færre sykehus

Regionen med 78.000 innbyggere har i dag tre sykehus. Disse ligger i Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana.

Samtidig som innbyggerne i disse byene er vant med å ha et sykehus i nærheten, er det mange kommuner på Helgeland som allerede i dag har svært lang reisevei.

Derfor har striden om hvilke sykehus som skal bevares og hvilke som skal legges ned, vært ekstra betent.

Øykommunen Træna har landets lengste reisevei. Der tar det i snitt 426 minutter for innbyggerne å komme seg til sykehus, ifølge SSB.

Også helgelandskommuner som Sømna, Vega og Brønnøy er helt i bunnen av lista.

I denne delen av regionen har det derfor vært ytret sterk bekymring for rådene om ett stort sykehus i Rana.

I dag er det sykehuset i Rana som har det største sykehuset. Det er også kommunen med flest innbyggere.

Men Mo i Rana er også en utkant, lengst nord i regionen.

Det betyr at de som bor lengst sør får lengre reisevei. Det er likevel dette alternativet den eksterne ressursgruppa har pekt på som den beste løsningen totalt sett.

Gruppa har i to omganger har pekt på Mo i Rana som det beste stedet for ett, stort sykehus.

Rapporten ble avfeid som et makkverk av ordføreren i nabokommunen da den ble presentert.

Det ble raskt organisert Facebook-grupper, bunadsgerilja, konserter og fakkeltog for å bevare sykehuset i Sandnessjøen.

I en felles pressemelding krevde 12 ordførere i kommunene sør i regionen at et nytt, stort akuttsykehus bør ligge i Leirfjord.

Ifølge den eksterne ekspertgruppa er Leirfjord-alternativet trukket fram som det beste alternativet med tanke på nærhet til befolkningen.

Sist uke kom konklusjonen fra Hulda Gunnlaugsdóttir. Hun er administrerende direktør i Helgelandssykehuset.

Der anbefalte hun en todelt løsning, med ett stort sykehus i Rana og et mindre i Sandnessjøen.

Hun mener det beste er å beholde to sykehus på Helgeland – et stort på Mo og et mindre i Sandnessjøen. Mosjøen og Brønnøysund får distriktsmedisinske sentre.

Gunnlaugsdóttir begrunner avgjørelsen med geografi, værforhold og bosettingsmønsteret på Helgeland.

Men med syv mot fire stemmer, valgte Helgelandssykehusets styre å se bort fra både ressursgruppa og direktørens råd.

Istedet ser det ut til at protestene fra sør på Helgeland har ført fram.

14 kommuneleger: – Svært bekymret

Mandag skrev 14 kommuneoverleger sør for Korgfjellet et åpent brev til styret hvor de advarer mot tosykehusløsningen.

Legene mener forslaget betyr at pasienter som har vært utsatt for ulykker, traumer, blødninger og skader ikke lengre skal behandles ved Sandnessjøen sykehus.

– Som fagfolk er vi svært bekymret. Vi er en lang og komplisert region. Vi kan ikke godta at akuttilbudet blir så til de grader skjevfordelt, sier kommuneoverlege Kirsten Toft.

Å belage seg på helikoptertransport er ikke realistisk, ifølge legene.

– Det tar 42 minutter i ren flytid med helikopter fra Sør-Helgeland til Mo i Rana. Vi vet at regulariteten er under 40 prosent vinterstid.

Avviser påstandene

Kåre Løvstakken er Prosjektdirektør 2025 for Helgelandssykehuset,

Han skjønner at folk er bekymret.

– Det har vært en vanskelig sak både faglig og emosjonelt. Med tanke på geografien vi har, har vi falt ned på at dette er den beste løsningen.

I sitt tilsvar til kommuneoverlegene, avviser Helgelandssykehuset påstander.

– Vi oppfatter at de 14 som står bak brevet mener forslaget fra administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir er uforsvarlig, og at tilrådningen i praksis betyr at akuttfunksjonene legges ned i Sandnessjøen. Det er ikke tilfelle.

Både Sandnessjøen og distriktsmedisinske sentre skal ha akuttberedskap 24 timer i døgnet, året rundt, sier han.

Ministeren avgjør

Sandnessjøen skal ha døgnvakt kirurgisk, anestesi og gynekologisk vakthavende.

– Sandnessjøen skal ha kirurgisk beredskap til å ta seg av alvorlig og livstruende tilstander som må behandles raskt.

– Hvorfor kommer ikke tydelig fram i innstillingen til styret?

– Jeg mener at det kommer tydelig fram. Vi er ganske klare på at akuttberedskapen skal opprettholdes. Men i og med at disse kommunelegene ikke har fått det med seg har vi kanskje kommunisert dårlig.

Samtidig medgir han at begrepene «fullverdig» og «likeverdig» er vanskelig å definere.

– Det er ikke snakk om at man på lille Helgeland skal bygge to helt like sykehus.

Innstillingen fra sykehusdirektøren skal behandles av styret ved Helgelandssykehuset neste torsdag, 28. november.

Deretter går saken videre til styret i Helse Nord 18. desember, før Helse- og omsorgsdepartementet skal behandle saken i et foretaksmøte.