Stadig færre bønder: – Bygder vil forsvinne

– Jeg begynte på dette bruket i 1979. På den tiden var det i hvert fall 15 bruk i drift her, sier Terje Nystabakk.

Han er en av de få bøndene som er igjen i nordlandskommunen Sørfold i Indre Salten. Her har såpass mange lagt ned de siste årene at at bonden frykter for bygdas eksistens.

– Det betyr at man sitter igjen med en bygd som ikke har noe næringsliv. Det er synd ikke flere ser verdien av et rikt kulturlandskap, fortsetter Nystabakk.

– Sterk smitteeffekt

Situasjonen er ikke unik for kommunen med cirka 2000 innbyggere. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det stadig blir færre bønder i bygdene rundt om i landet, og at folk flytter fra utkantene til mer sentrumsnære områder.

Enkelte kommuner har mistet over halvparten av bøndene sine de siste 10 årene. Bare siden 1999 har flere enn hvert tredje gårdsbruk blitt lagt ned.

I Nordland fylke har en tredjedel av landbruksbedriftene forsvunnet siden 2003, og flere kan det bli, forteller forsker Oddveig Storsand i Norsk senter for Bygdeforskning.

– Det vi ser er at når noen bønder forsvinner så blir det også mye lettere for andre å legge ned. Det smitter lokalt, og den smitteeffekten er ganske sterk. Vi har bygder som vil forsvinne nå fremover, sier hun.

Storsand er ikke i tvil om at det er bøndene som holder liv i bygdene.

– De driver med salg av ved, for eksempel. De brøyter, og holder på med vedlikehold. De kan være vaktmester på skolen, eller de kan drive gårder med serveringsplasser eller rom for lokale arrangement. De gjør mange ulike jobber, og er viktig for kommunen og de ulike bygdene, fortsetter hun.

(artikkelen fortsetter under)

– Viktig funksjon

I Sørfold har omtrent 60 prosent av bøndene takket for seg siden 2003.

– Vi har snart bare en gårdbruker igjen i hver grend, og det er kritisk, sier næringssjef i Sørfold, Gerd Bente Jakobsen.

Hun er enig i Storsands beskrivelse av bøndene funksjon i bygdene.

– Ja, de har en viktig funksjon i de enkelte grendene. De har både utstyr og kompetanse til å ta på seg ulike oppgaver, for eksempel å rydde snø på vinterstid.

– Betaler mer for vann enn melk

På Engan i Sørfold, hvor bonde Terje Nystabakk holder til, er det fortsatt to bruk som holder driften i gang.

Nystabakk forteller at det er en hard jobb å være bonde, og at han tror det kunne vært lettere å beholde flere bønder hvis lønningen sto i stil med arbeidet.

– Jeg skulle ønske man fikk en pris som sto i forhold til innsatsen. I dag betaler man mer for en liter vann enn for en liter melk. Da er det misforhold et sted, mener han.

Nystabakk mener det er viktig å holde tradisjonene i hevd. Selv slår han gresset med en gammeldags ljå.

– Dette handler nok også om prioriteringene til nye generasjoner. Da jeg vokste opp var vi av den oppfatning av at dette var viktig og at dette var en arv å ta vare på. Slik er det ikke lenger, avslutter han.