Dagens hvalfangere har fransk kokk om bord

Alarmklokken kimer i lugar og kahytt på lofotbåten «Unstad Junior», og ikke lenge etterpå er skytter og de andre fangerne på dekk, påhyret og klar til fangst.

– Vi ser den i havet på styrbord! Den kommer langsmed båten! 30 meter!, ropes det fra tønna.

– Drei kanonen mer til styrbord!

– Den kommer opp snart! Nå!

I det samme bryter ryggfinnen gjennom havflaten havflaten på perfekt skuddhold, og alle om bord holder for ørene mens kanonen avfyres.

Krenger kraftig

Båten krenger kraftig når vi med hjelp av taljer og vinsjer begynner å dra det skutte dyret om bord i båten.

Når båten omsider er i likevekt igjen stikker hode og spord ut på hver side av båten, og flensingen kan starte.

– Spekket skal av før vi kan skjære ut de store lunsene av buk, ytre- og indrefilet. Med en kjøttvekt på i gjennomsnitt halvannet tonn per hval blir plutselig vanlig storvilt for småvilt å regne i forhold, sier reder Kai Unstad med glimt i øyet.

Kom sent i gang

Snurrevadbåten «Unstad Junior» fra Vestvågøy er på hvalfangst mellom Bjørnøya og Spitsbergen.

Noen dager tidligere har vi lagt bak oss 650 nautiske mil og får øye på Sørkapp som utgjør det sørligste punktet på øygruppen Svalbard. Det ble leia innaskjærs til Tromsø hvor mannskapet toppet vann- og oljetanker, deretter ut på åpent hav ved Torsvåg og rett kurs over Tromsøfaket mot Bjørnøya.

Uten å komme over de helt store mengdene med vågehval her holder de siget videre nordover til Spitsbergen.

• Les også: I dag startet hvalfangsten: – En ærerik norsk historie på hell
• Les også: Får skyte 1286 hval i år

– Vi kom sent i gang med årets fangst. Vi valgte å få med oss vårfisket på Finnmarka, og etter at vi kom hjem har det gått med mye tid til å klargjøre båten for fangst. Men vi har vært heldige og fått en god start på toktet, og det til tross for at værforholdene ikke har vært optimale, sier skipper og skytter Remi Unstad.

10 dyr på fire døgn

I løpet av fire hektiske døgn ble det skutt ti dyr. For mannskapet på fem blir det lite søvn mens det står på.

– Vi er oppdelt i to skift som går seks timer hver døgnet rundt, men når vi har hval i nærheten av båten opphører alt som heter frivakt. Da er tønna bemannet med tre mann som har utkikk i alle retninger, mens skytter holder seg klar fremme ved kanonen, sier skipper Remi Unstad.

På rorhustaket sitter reder Kai Unstad og styrer skuta med stø hånd. Han har mange års erfaring fra fiskeri og hvalfangst, men i år har han gitt kommandoen til sin sønn Remi Unstad.

– Under vinterfisket har jeg holdt meg på land, men jeg hadde god lyst til å få med meg et tokt på hvalfangsten, sier han.

Vågehvalen er jevnlig oppe i havflaten for å puste. Vanligvis er den oppe tre-fire ganger med noen få sekunders intervall før den dykker ned og blir borte flere minutter. Da blir utfordringen for fangerne å forutse hvor den kommer opp neste gang og prøve å være på riktig posisjon med båten til da.

• Les også: Full krise i norsk hvalfangst
• Les også: Støre langer ut mot motstanderne
• Les også: – Hvalkjøtt mest klimavennlig

– Er det gode lys- og bølgeforhold, og vi kommer nært nok klarer man å se vågehvalen en stund før den kommer opp. God kommunikasjon mellom utkikk, båtfører og skytter er nøkkelen til å lykkes, forteller Kai Unstad.

Fransk kokk

Franskmannen Victor Nezeraud har rodd fiske med «Unstad Junior» i vinter.

– Dette hvaltoktet blir avslutningen på et uforglemmelig opphold i Norge, og om bord her. Fisket var en fin opplevelse selv om det til tider var ganske hardt fysisk. Hvalfangsten er mer spennende, og omgivelsene er også helt fantastiske, sier han.

• Les mer om småhvalfangst i NRK Nordlands fylkesleksikon
• Les også: Bastesen avslører amerikanske spioner i ny bok

Foruten å være fanger har han også ansvaret for byssa.

– Franske kokker har høy status her om bord, så det er en takknemlig jobb, sier han.

Annerledes sommerjobb

Tore Unstad er med som førstereisfanger. En litt annerledes sommerjobb og langt fra den vanlige studenttilværelsen.

– Vi får god opplæring om bord, både om hvordan fangsten foregår og hvordan vi skal håndtere kjøttet. Det har vært en fantastiske opplevelse, det er en fin gjeng om bord og det har vært god stemning hele veien, sier Tore.

– Men jeg må innrømme at jeg ikke var så høy i hatten når sjøsyken stod på som verst de første døgnene om bord, legger han til.

Holder kontakten

«Unstad Junior» er ikke alene om å fangste i området Bjørnøya og Spitsbergen, og båtene samsnakkes om forholdene underveis.

– «Unstad Junior», «Reinebuen». «Unstad Junior», «Reinebuen», spraker det i radiosambandet. Det er vaktskifte og tid for oppsummering av dagen.

– Vi hører dere godt. Vi har holdt oss i Minkebakken. Det er en god del finnhval å se, og det er mye sjøfugl så det kan virke som det er mye åte i sjøen. Vi så et par vågehval i dag tidlig, men i ettermiddag kom tåken å la seg rundt båten, så vi ligger stille og venter på bedre forhold, oppsummerer Kai Unstad.

I tillegg til «Reinebuen» har «Brandsholmbøen», «Kato», «Fiskebank», «Ann-Brita», «Reinefangst» og «Olavsen» fangstet i området for å ta sin del av kvoten som i år er på 1286 vågehvaler. Hittil i år er det allerede tatt over 437 dyr, ifølge ferske tall fra Norges Råfisklag.

– «..vi sig nu sørover langs landet, så får vi se om vi kjæm over rettssorten, greit dæ, takk førr pratn», spraker det tilbake på radioen.

Modernisering

Selv om hvalfangsten foregår på samme måte som den har gjort i lange tider har næringen gått gjennom en liten modernisering.

På dagens fangstflåte er inspektøren erstattet av en ferdskriver som får med seg alt vesentlig som skjer om bord.

Hvert skudd som løsnes blir registrert sammen med båtens posisjon. En krengesensor gir i tillegg informasjon om hvor mange dyr som er tatt om bord i båten slik at Fiskerdirektoratet har god kontroll på at fangsten foregår i lovlige former.

Med kulingvarsel for de neste dagene har «Unstad Junior» satt kurs mot Longyearbyen. Inne i Isfjorden er det mobildekning, og snart er hele mannskapet i telefonforbindelse med nære og kjære der hjemme.

Karene spanderer på seg en etterlengtet dusj og får seg en tur i land og nyter sivilisasjonens goder for en stund.

– Dersom vi får gode værforhold og en bra avslutning på toktet kan dette bli en bra sesong for oss, avslutter Kai Unstad.