Slik blir Norge hvis De Grønne får styre

Miljøpartiet De Grønne (MDG) stiller i år til valg i alle fylker og i over 200 kommuner. I NRKs ferske kommunebarometer er MDG det fjerde største partiet. Og i Nordland dukker partiet opp som et nytt bekjentskap på fylkestinget.

Partiet snakker ofte om et «grønt skifte». Men hva betyr egentlig dette for folk flest?

– Et grønt skifte innebærer at det blir lettere å leve miljøvennlig og en del dyrere å leve miljøfiendtlig, sier nasjonal talskvinne og ordførerkandidat for Miljøpartiet De Grønne i Trondheim, Hilde Opoku.

Flere av oss vil reise med sykkel eller kollektiven, og bilene vil bli utslippsfrie hvis MDG får bestemme. Målet er en omstilling til et samfunn som kan fungere innenfor naturens tålegrenser.

Ordførerkandidaten er klar på en ting for å få dette til: At vi må senke det materielle forbruket i de rike landene.

– Hvis alle skulle levd som vi gjør i Norge i dag hadde vi trengt to–tre jordkloder. Det viktigste for oss er å redusere det materielle forbruket til et bærekraftig nivå, noe som også er viktig for en rettferdig fordeling av jordas ressurser.

Ser for seg økte skatter

På lokalt nivå innebærer dette blant annet bygging av flere ladestasjoner for elbiler og økt satsing på kollektivtransport. At kommunene foretar mer miljøvennlige innkjøp og satser på økologisk mat i kantiner og sykehjem. At det stilles krav til at store kommunale bygg bygges med høy miljøstandard – gjerne med solceller på taket.

– På nasjonalt nivå må vi sette i gang en stor omlegging til et fornybart næringsliv – uten olje og gass. I tillegg må politikerne gjøre det lettere å velge miljøvennlig ved å øke skattene på miljøskadelige forbruk som bensin, unødvendig plastemballasje, flyreiser og kjøtt.

Hun tror mindre fokus på materiell vekst og forbruk kan gi mer tid til det som virkelig gir mennesker et bedre liv.

– En undersøkelse gjort av Fremtiden i våre hender har vist at 70 prosent av befolkningen ønsker seg mer fritid fremfor mer lønn og forbruk. Folk flest er på De Grønnes side i denne saken.

– Det handler om at vi må begynne å erstatte stadig økt forbruk med en mer variert hverdag der vi har bedre muligheter til å velge mer fritid og mer tid med familie og venner, sier Opoku.

Mener nordmenn er «enormt egoistiske»

Professor emeritus Harald Kryvi ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen tror på sin side at MDG har en lang vei å gå når det gjelder å overbevise folk i Vesten om å gå over til en lavere levestandard.

– Spørsmålet er om vi går med på å senke egen levestandard drastisk. Personlig tror jeg svaret er nei.

Han mener nordmenn flest er «enormt egoistiske» når det kommer til å ta vare på kloden, og at dette kanskje er MDGs største utfordring.

– Jeg gikk forbi småbåthavna her forleden, og der var store cabin cruisere linjet opp på rekke og rad. Trenger vi fritidsbåt og hytte på fjellet? Nei, det gjør vi ikke, men vi kjøper det likevel.

– Styrer mot katastrofe

Kryvi tror et grønt skifte er en god tanke, men er det kun er én ting som hjelper på sikt: Begrense befolkningsveksten.

– Vi blir 220 000 flere mennesker på denne planeten hver eneste dag. Disse 220 000 skal ha mat, hus, jobb, vann og et sted å bo. Det går ikke i lengden.

Vi må rett og slett få færre barn, sier Kryvi, som mener folk ikke burde få en krone i barnetrygd etter barn nummer to.

– Vi styrer mot en katastrofe. Allerede i dag er det katastrofe for mange mennesker. Man ser allerede konsekvensene av dette i Sør-Europa, der folk rømmer fra områder uten mat, hus, jobb. Før eller siden må verdenssamfunnet erkjenne at dette ikke kan fortsette.

Vil bremse den økonomiske veksten

Hilde Opoku i Miljøpartiet De Grønne siterer Gandhi på spørsmål om hvordan vi skal brødfø en stadig voksende befolkning.

– «Verden har nok til å dekke alles behov–men ikke alles grådighet». Det blir langt lettere å brødfø verdens befolkning hvis vi bruker en mindre andel av jordas ressurser på å produsere unødvendige forbruksprodukter.

For å ta vare på naturresursene våre mener Opoku at det er en forutsetning at vi klarer å bremse forbruksøkningen og den økonomiske veksten.

– Vi må føre en politikk som erkjenner at en vellykket økonomisk politikk ikke nødvendigvis handler om mest mulig vekst, men om at ressursgrunnlaget forvaltes på en bærekraftig måte, sier hun.

Har tro på fortsatt økonomisk vekst

Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi har på sin side tro på ny teknologi og økt levestandard, og mener det er fantastisk at markedsøkonomi og internasjonal handel har løftet 680 millioner kinesere ut av fattigdom siden 1980.

Han mener Miljøpartiet De Grønne ikke har noen rett til å «forhindre at folk over hele verden skaper seg bedre liv med høyere livskvalitet».

– Miljøpartiet De Grønne tar grunnleggende feil når de påstår at økt økonomisk vekst betyr eksponentiell vekst i rovdrift på naturen. Det er mange eksempler på at økonomisk vekst og teknologisk utvikling ikke fører til økt uttak av naturressurser, sier Limi.

Han eksemplifiserer dette ved å vise til at moderne biler bruker mindre drivstoff enn gamle biler, at moderne hus bruker mindre strøm enn gamle hus og at moderne mobiltelefoner inneholder langt færre gram naturresurser enn de første mobiltelefonene som kom på markedet på 1980-tallet.

– Det er ingen grunn til å forby «import av nye biler med ren bensin- og dieseldrift fra og med 2015», slik MDG tar til orde for i sitt partiprogram. Dette vil faktisk forhindre en overgang til en mer miljøvennlig bilpark, sier Limi, og fortsetter:

– Miljøpartiet De Grønne har rett i at det er mulig å begrense økonomisk vekst, men konsekvensene vil være helt forferdelige. Sannheten er at Miljøpartiet De Grønnes politikk vil rasere norsk økonomi og skape massearbeidsledighet over hele Norge.

Mer ferie kan bety høyere skatter

Professor Halvor Mehlum ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo forteller at den økonomiske vekstraten i Norge har ligget på mellom to til fire prosent de siste årtier.

Han sier reduksjon i økonomisk vekst i praksis vil bety at man tar ut produktivitetsøkningen i økonomien i form av kortere arbeidstid, fremfor økt lønn og forbruk.

Konsekvensene kan være lavere inntekt og høyere skatter for folk flest, med mindre flere offentlige tjenester privatiseres, ifølge professoren:

– Det offentlige står for en stor del av de tingene som virkelig betyr noe for folk. Helse, eldreomsorg, utdanning er skattefinansiert og krever mange hender, samtidig som disse viktige tjenestene ikke lar seg erstatte ved hjelp av maskiner.

– Hvis alle skal ha mer ferie, betyr også det at lærere og helsefagarbeidere skal ha mer ferie. Dermed trenger vi flere i offentlig sektor. Og da må skattene økes betydelig, noe som kan være vanskelig for et parti å få gjennomslag for.

Flere ferieuker og mer fritid vil også kunne innebære en omorganisering av samfunnet der folk tar et større ansvar for å pleie sine gamle og syke, tror professoren.

Lavere boligpriser

På en annen side vil lavere inntekter og høyere skatter også bety at boligprisene vil synke, fordi folk har mindre å rutte med. Konkurransen om boligene vil likevel ha de samme vinnerne som i dag – altså de som tjener mest.

– For folk som virkelig har lyst på en attraktiv bolig, kan det bety at man skaffer seg en jobb nummer to, tjener et par hundre tusen ekstra i året og dermed vinner budrunden. Det kan undergrave den nasjonale enigheten om lange ferier og korte arbeidsdager, sier Mehlum.

– Mulig å kombinere økonomisk vekst og miljø

Professor Knut Einar Rosendahl ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har klimaøkonomi som et av sine fagfelt.

– Utslippene av co₂ økt har økt betydelig over lang tid. De økonomiske markedskreftene er nok hovedgrunnen til det. Samtidig har en del miljøproblemer blitt mindre de siste årene, spesielt i USA og Europa, fordi man har innført bedre reguleringer og utviklet teknologi som reduserer utslippene, sier han.

Rosendahl tror ikke det er realistisk at man skal bli enige om å redusere den økonomiske veksten globalt. Særlig fattige land er opptatte av å øke egen velstand. Da er det mer fruktbart å forsøke få til gode klimaavtaler, mener professoren.

– Jeg tror det er fullt mulig å finne gode løsninger som kombinerer økonomisk vekst med et miljøvennlig fokus. Men det vil alltid være politiske avveininger mellom hensyn til miljø og andre goder, avslutter Rosendahl.