Hopp til innhold

Slik ble 17. mai en festdag

17. mai forbindes for mange av oss med både marsjering i tog, flaggheising og konsum av store mengder is. Men hvordan ble 17. mai den festdagen vi kjenner den som i dag?

Barnetoget i Oslo 17. mai 2014

Barnetoget i Oslo 17. mai i fjor.

Foto: Lise Åserud / Scanpix

Historiker Monica Mørch

Historiker Monica Mørch.

Foto: Norsk Folkemuseum

Feiringen av 17. mai var faktisk en problematisk sak de første årene etter 1814.

– Carl Johan mislikte valget av dato sterkt og foreslo unionens tilblivelsesdatoer 20. oktober eller 4. november som alternativ, sier historiker Monica Mørch hos Norsk Folkemuseum til NRK.

Likevel markerte noen 17. mai, først i beskjedne former, men etter hvert med økende tilslutning. Det toppet seg i 1827 da Stortinget arrangerte en stor fest i sine lokaler, noe som provoserte datidens konge Carl Johan, som svarte med å forby markering av dagen.

Torvslaget

Henrik Wergelands tegning av «Torvslaget» i Christiania 17. mai 1829 var en illustrasjon til farsen Phantasmer, som forelå i begynnelsen av august 1829 under psevdonymet Siful Sifadda.

Foto: (cc) Wikimedia Commons

– Den 17. mai 1829 samlet det seg likevel en mengde feststemte mennesker på torget i Christiania på grunnlovsdagen. Etter ordre fra stattholderen ble soldater satt inn for å spre folkemengden. Det oppsto en dramatisk og kaotisk situasjon.

Dikteren Henrik Wergeland var selv til stede og beskrev senere episoden i farsen «Phantasmer» og tegningen «Torvslaget». Det ble laget flere illustrasjoner av torgslaget som gjorde narr av den overdrevne maktbruken mot de feststemte menneskene, ifølge historikeren.

Økende tilslutning

Kong Carl Johan

Carl Johan som svensk tronarving. Olje på lerret 1811, malt av François Gérard.

Foto: (cc) Wikimedia Commons

Utover 1800-tallet ble 17. mai feiret med økende tilslutning. I starten ble dagen feiret i det private, med taler, skåler og dikt, men etter hvert utviklet det seg til en nasjonal fest.

Det manglet ikke på symbolske gjenstander knyttet til Grunnloven og 17. mai. Plakater med grunnlovsteksten var særlig populære. I tillegg ble stoffer og vester med grunnlovssymboler produsert. «Syttende Mai Vestetøi» ble avertert i avisene i april og mai for patriotisk orienterte borgere, forklarer Mørch.

Gav seg til slutt

Carl Johan måtte derfor etter hvert innse at det norske ønsket om å høytideligholde Grunnlovens fødselsdag ikke var til å stanse. Stortinget feiret dagen offisielt i 1833, og i 1858 overvar selv visekongen, senere Carl XV, festlighetene fra slottsbalkongen.

– I 1870 fikk Bjørnstjerne Bjørnson i stand småguttenes flaggtog, og i 1889 kom jentene med i det som da var blitt til barnetoget, sier Mørch.

Her kan du lese Mørch fortelle om hvordan det norske flagget ble til.