– Som å handle inn til fest, uten å vite hvor mange som kommer

Denne høsten skal etter planen alle landets 428 kommuner avgjøre hvorvidt de skal utrede sammenslåing med nabokommunene.

Det skjer etter at et bredt stortingsflertall tidligere i år inviterte kommunene med på den første kommunereformen siden 60-tallet.

Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Kommunene har fått frist til 2016 med frivillig å finne hverandre – før regjeringen eventuelt tegner kartet selv.

Ifølge tall fra kommunal-rapport er over 200 kommuner i Norge nå i gang med dette arbeidet. Men samtidig er det også kommuner som allerede har gitt regjeringens reform en kald skulder.

Vil være herre i eget hus

I Aremark i Østfold er ordfører Geir Aarbu (Sp) en av dem som frykter han ikke lenger vil være herre i eget hus.

– Halden er byen vår, men om vi slår oss sammen med dem, blir vi underlagt en kommune med 30.000 innbyggere, mot alternativet som er å være herre i eget hus. Jeg er helt sikker på at vi ikke har noe å tjene på å slå oss sammen med en større kommune, sier Aarbu.

Nylig vedtok et enstemmig kommunestyre i kommunen med i underkant av 1500 innbyggere å si nei takk til kommunalminister Jan Tore Sanners reformplaner.

– Vi vil heller opprettholde kommunen slik den er i dag, med det interkommunale samarbeidet vi allerede har. Det har et samlet kommunestyre vedtatt.

• Les også: – Dagens kommunekart er foreldet
• Les også: Lag drømmekommunen selv

– Vinneren blir staten

På den andre siden av landet, helt nord i Sogn og Fjordane, ligger Eid kommune. Her styrer ordfører Alfred Bjørlo fra Venstre.

Også han mener regjeringens kommunereform har en stor svakhet, selv om han i utgangspunktet mener tiden er inne for å tenke ny kommunestruktur.

– Hvor store de nye kommunene bør være henger tett sammen med hva slags oppgaver de skal få. Da blir det merkelig at vi først skal begynne med tunge prosesser for å slå oss sammen med nabokommunene, og så skal man senere få vite hva vi skal løse av oppgaver sammen.

– Det blir som å få beskjed om å handle inn til fest, men uten å få vite hvor mange som kommer, sier Bjørlo til NRK.

Bjørlo ramser opp en rekke oppgaver som de nye storkommunene kan få ansvar for.

– Dersom vi får funksjonelle kommuner med 20-30.000 innbyggere kan det være nye ansvarsområder innen næring og kulturoppgaver, helsetilbud, barnevern og tannhelsetjenester. Det er en hel rad med oppgaver som vi kan løse lokalt, men da må vi få til å lage store kommuner.

Han frykter man i første omgang får et lappeteppe med kommuner av ulik størrelse om ikke ansvaret for disse oppgavene blir klargjort på forhånd.

– Da frykter jeg regjeringen må si: «Beklager, disse oppgavene kan ikke dere få ansvaret for ettersom dere ikke er blitt store nok sammen».

– Vinneren her blir da staten som holder kontroll på oppgavene selv, mens lokaldemokratiet ute i kommunene blir svekket.

• Les også: Vanvittig tempo for sammenslåinger
• Les også: Krever utredning før kommunereform
• Les også: Mener småkommuner har livets rett

Sa nei til «Stor-Lofoten»

Lenger nord i landet i Lofoten er ordførere fra regionen samlet i Svolvær i Vågan kommune. Det gjør dem samme uke som et knapt flertall i Vågan kommune sa nei takk til å arbeide videre med planene om et «Stor-Lofoten».

Her måtte ordfører Eivind Holst (H) se at hans egen overbevisning havnet i mindretall etter at partiet Rødt valgte å støtte Arbeiderpartiet.

– Jeg må bare forholde meg til flertallet som sier at vi ikke skal samarbeide verken i øst eller vest – og at vi klarer oss best alene. Det kommer likevel som en overraskelse på meg at man falt ned på dette standpunktet all den tid denne saken er utredet og behandlet i en rekke utvalg i kommunen tidligere.

Sortland står klar

Over fjorden i Sortland kommune i Vesterålen går derimot prosessen med sammenslåing hurtig framover. De fem kommunene i regionen har fått ekstra statlige midler til å jobbe videre med ei sammenslåing.

Der ser ikke høyreordføreren mange negativer sider med slik reformen er lagt opp.

– Vi er rede til å ta fatt på dette, og vi vet hvilke oppgaver og krav som stilles til oss i dag. Jeg tror ikke innbyggerne vil komme til å merke veldig stor forskjell om vi slår oss sammen i Vesterålen, i så fall i positiv retning, sier ordfører Grete Ellingsen (H).

Ber om tålmodighet

– Det er et problem med reformen slik den er lagt opp. Man ber først kommunene slå seg sammen, samtidig som regjeringen er forsiktig å fortelle hvilke oppgaver de skal få. Det blir bakvendt for meg, sier professor Audun Offerdal ved Universitetet i Bergen.

Denne uka deltok han på en konferanse i Tromsø der kommunereformen var tema. Offerdal støtter de kommunene som føler at reformen går for raskt, og at man vet lite om hva slags oppgaver storkommuner kan få.

– Jeg har ikke noen særlig tror på at man kommer i mål med frivillige sammenslåinger innen 2016.

Statssekretær Jardar Jensen i kommunal- og regionaldepartementet, ber kommunene være tålmodige.

– Jeg mener tiden er overmoden for å starte en prosess. Jeg forstår mange føler at det går fort, men vi trenger framdrift for å komme til et resultat.

– Mange kommuner føler de ikke aner hva de skal gjøre om de slår seg sammen?

– Vi har sagt at vi skal legge fram en sak for Stortinget før våren 2015, men vi må være klar over at dette også handler om å løse de oppgavene kommunene allerede har.

– Ordførere mener også man ender opp med et lappeteppe av kommuner med ulik størrelse?

– I dag er kommunekartet allerede et lappeteppe. Det nye kartet tror jeg i så fall blir å inneholde større lapper.

– Frykter tvang

Tilbake i Aremark frykter ordføreren at kommunen likevel i framtiden blir slått sammen med Halden.

– Innerst inne frykter jeg regjeringen vil bruke tvang. Selv om jeg har liten tro på at de klarer å gjennomføre det. Mer trolig er at de vil kutte i tilskudd og overføringer slik at vi kanskje ikke har noe valg.