Hopp til innhold

Denne skolen bruker 350.000 kroner per elev

Pengene som brukes på Sameskolen i Hattfjelldal er meningsløst sløseri, mener FrP. – Nødvendig for å bevare sørsamisk språk, svarer kunnskapsministeren.

Sameskolen i Hattfjelldal

TOM SKOLEGÅRD: I overkant av to år er gått siden den siste faste eleven gikk ut av Sameskolen i Hattfjelldal.

Foto: Næjla Kappfjell

Under overskriften «Dette er en skole uten elever» skrev Bergens Tidende mandag om Sameskolen i Hattfjelldal, som ikke har hatt en fast elev ved skolen på over to år.

Likevel mottok skolen 19,4 millioner kroner i offentlig støtte i 2012, ifølge avisen.

Rektor Odd Willenfeldt mener oppslaget ikke reflekterer virkeligheten, og mener tallene er sterkt overdrevet.

– Vi får årlig et tilskudd på rundt 9 millioner fra Utdanningsdirektoratet som skal dekke drift av både internat og skole i tillegg lønn til de ansatte. At vi er en skole uten elever er for øvrig en svært snever vinkling, sier han.

Skolen hadde i fjor 27 norske og 14 svenske elever. Willenfeldt forklarer at midlene fra direktoratet kun går til driften på norsk side, mens aktivitetene på svensk side dekkes av svenske myndigheter.

Alle disse elevene får fjernundervisning over kameralink, hvor det undervises via TV-skjerm på skoler i ulike deler av landet.

Han er klar på at denne typen undervisning gir det beste tilbudet.

– Det er for få lærere som kan undervise i sørsamisk. Da gjelder det å forsøke samle lærerkreftene på et sted, slik at vi kan gi et godt språktilbud.

Sterk utrydningstruet

Anslagsvis finnes det i dag rundt 300 sørsamer i Sverige og 300 i Norge, hvorav halvparten snakker språket.

Willenfeldt forklarer at fordi sørsamisk er et sterkt truet språk, står det også overfor helt andre utfordringer sammenlignet med annen språkundervisning i landet.

– Skal vi klare revitalisere sørsamisk språk og kultur, så kreves det også en del ressurser. Vi er derfor avhengige av den støtten vi i dag får for å holde språket i livet, sier han.

De norske elevene deltar i tillegg på språksamlinger hos skolen, noe som skaper rom for bedre læring ifølge rektoren.

– Våre elever har ikke det levende miljøet rundt seg som norsk ungdom har. Derfor forsøker vi å legge til rette for læring gjennom blant annet fjernundervisning og språksamlinger, sier han.

– Horribel sløsing av skattepenger

Kenneth Svendsen

Kenneth Svendsen (Frp) mener pengebruken på sameskolen i Hattfjelldal går over stokk og stein.

Foto: Frp

Stortingsrepresentant fra Nordland og Frp, Kenneth Svendsen, har imidlertid lite forståelse for pengebruken, og karakteriserer den som meningsløs sløsing av norske folks skattepenger.

– Jeg synes dette er horribelt, enkelt og greit. Her er det snakk om sløsing av skattepengene som går over stokk og stein, raser han.

Han trekker frem at det på landsbasis eksisterer fem sørsamiske skoler som samlet kun har 100 elever, og at én skole derfor hadde vært mer enn nok.

Han mener at ansvaret for språket ideelt sett bør ligge hos kommunale skoler, og tilbys som et valgfag under grunnopplæringa.

– Der man ikke kan gi et tilbud, kan det tilbys fjernundervisning. Og da til en helt annen pris enn det som er tilfellet her, fastslår han.

Avviser sløsing

Kristin Halvorsen

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen avviser at det dreier seg om sløsing av offentlige midler.

Foto: Berit Roald

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen avviser at det dreier seg om sløsing av offentlige midler, og mener støtten som gis i dag er nødvendig for å opprettholde sørsamisk som et levende språk.

– Vi har et ansvar for å beskytte de sårbare ressursmiljøene som eksisterer innenfor sørsamisk, slik at språket overlever, sier hun.

Halvorsen mener det er mer kostnadskrevende å gi opplæring i et lite språk som sørsamisk.

– Det viktigste utgangspunktet for å lære sørsamisk er at man har et godt læringsmiljø. Derfor er utviklingen i retning fjernundervisning riktig, hvor vi samtidig er veldig oppmerksom på det sårbare kompetansemiljøet vi har.

– Er ikke 350.000 per elev likevel i overkant mye?

– Dette skal vi vurdere nøye. Akkurat nå er det viktig at vi ikke gambler med språkopplæringen inntil vi får på plass et tilbud som vi vet at vi kan opprettholde på sikt, avslutter hun.

Til sammenligning underviser Globalskolen, som har spesialisert seg på fjernundervisning i utlandet, 1400 barn utenfor Norge, til en snittpris på cirka 18 000 kroner per elev, ifølge Bergens Tidende.