– Jeg fikk 200 telefoner, flere mente det var jeg som burde skytes

Å være bjørnejeger i Norge er ekstremsport på flere måter, ifølge utmarkskonsulent og jaktleder Rune Berg.

Han er den eneste i det 15 mann store jaktlaget som åpent står fram og forteller om jakta på slagbjørnen som har slått i hjel flere sauer og lam på Nordnes i nordlandskommunen Saltdal de siste dagene.

Nordland fylkeskommune ga mandag skadefellingstillatelse på bjørnen, og det er Saltdal kommune som har satt i gang bjørnejakten.

Mottok drapstrusler

– Jeg har stått i stormen en gang før. Det var stritt, men det ga meg samtidig en erfaring som gjør at jeg nå står imot presset, sier han til NRK.no om hvorfor han selv ikke er anonym.

I 1999 sto han fram etter at han skjøt en slagbjørn i hjemkommunen. Den gang var han ikke forberedt på reaksjonene.

– Det ble mye styr. Jeg fikk 200 telefoner, brev og andre henvendelser. Flere av innringerne mente det var jeg som burde skytes. Det var ille både for kona og meg.

Pålagt offentlig oppgave

Det som var verst å takle var at folk ikke klarte å skille mellom sak og person.

(artikkelen fortsetter under)

– Det er mange ulike holdninger blant folk. Noen mener at bjørnen er mer verdt enn sauen. Men å gå løs på jegeren blir helt feil, mener Rune Berg.

For jegerne handler det om å utføre en pålagt oppgave på best mulig måte. Når jegere i Saltdal på ny bevæpner seg for å skyte bjørn er han opptatt av å skjerme kollegene sine.

– Dette er veldig dyktige jegere, og jeg vil ikke at de skal oppleve det jeg gjorde. Jeg ser at rovviltjegere over hele landet blir utsatt for trusler. Jeg registrerer at jakta allerede diskuteres friskt på Facebook og i andre fora. Eskalerer det, skal jeg stå i front og ta støyten, sier Berg.

– Feilvurdering å ikke skyte

Så langt har bjørnen tatt innersvingen på jegerne, men jaktlaget har håp om å få skutt bjørnen i dag. En av jegerne, som tirsdag kveld bare var sju meter unna bjørnen.

– Vi vil jakte uten innblanding av motstandere. Det er mange der ute som vil oss vondt, sier han til NRK.no.

Selv har familien hans drevet med sauehold i flere årtier.

– Foreldrene mine har drevet med sau siden før jeg ble født. Da jeg var guttunge i 1989 hadde vi like mange sauer som nå. Det året mistet vi sju sauer og lam. I fjor med like mange sauer ute, da mistet vi 64 sauer. Tapene har vært tidoblet siden den gang. Og dette skyldes bjørn- og jervebestanden som har blitt for stor i dette området, sier jegeren til NRK.no.

Likevel er ikke jegeren motstander av bjørn i norsk fauna.

– Bjørnen har vært her lenge, og den behøver ikke være en trussel for sauenæringa. Men i dette tilfellet er denne konkrete bjørn en trussel, sier han.

Redd for å skadeskyte

Jegeren håper at jaktlaget skal ha hellet med seg i dag.

– Det er lett å være etterpåklok. At jeg ikke skjøt i går var en feilvurdering.

Jegeren ville være helt sikker på å ikke skadeskyte bjørnen. Hadde en skadeskutt bjørn gått til angrep på så kort avstand, ville det kanskje ikke blitt tid til å lade om.

– Bjørnen er et sterkt dyr. Elgen kan løpe ganske langt etter et rent og fint skudd, men bjørnen løper lenger.

Bra med engasjement

Også jaktlagslederen har forståelse for at bjørnejakt engasjerer.

– Det er bra at folk engasjerer seg i naturvern. Men vi må kan ha et mangfold i den norske naturen, hvor også sauenæringa må kunne ha en plass. Ellers vil naturen i distriktene gro igjen, sier han.

Forsker: Konfliktnivået vil fortsette

Seniorforsker Ketil Skogen ved Norsk institutt for naturforskning tror ikke konfliktnivået mellom bønder og rovdyrmotstandere er et by-land-fenomen.

– Vi ser at de fleste på bygda som er positive til rovdyr, er ikke engasjerte nok til å ta kampen mot motstanderne. De ser det vil bli ubehagelig. Samtidig skjønner de belastningen dette er for naboen som kanskje er sauebonde når husdyr går tapt. På bygda roper derfor motstanderne av rovdyr høyest. Bildet som fremstilles i media stemmer derfor ikke helt overens med hvordan folks syn i bygda er.

Han tror ikke det finnes en snarlig løsning på konflikten.

– Jeg er ikke optimistisk. Så lenge bygdene føler at de blir skviset fra sentralt hold og føler at de ikke har lokal selvråderett vil konfliktnivået vedvare. Man kan fikle litt med husdyrgjerder og andre ting, men det vil ikke eliminere problemet. Det er de samme problemene over alt i verden hvor man har rovdyr i beiteområdene, sier Skogen til NRK.no.