Her noterer forskeren hvor mye metangass sauen slipper ut

I Bioforsk Nords fjøs på det berømte stedet Tjøtta i Alstadhaug kommune i Helgeland i Nordland er det nå montert digre sugerør og respirasjonskammer.

For når sauene og geitene nå raper og fiser, skal det måles hvor mye metangass de avgir.

Landbruket får kjeft

Det er et stadig økende fokus på miljøvennlig matproduksjon. Men hva gjør vi når husdyra selv viser seg å være en av de verste «klimagassynderne» i landbruket?

Bioforsk Nord Tjøtta er først ute i Norden når de nå skal forske på klimagassmåling på småfe.

– Landbruket får veldig mye skyld for klimautslipp, både nasjonalt og internasjonalt. Vi skal forsøke å finne ut er hvilken påvirkning det har hva sauen og dyrene spiser, forteller forsker Vibeke Lind hos Bioforsk Nord.

Skal teste ulike typer fõr

I Norge utgjør klimagassene fra landbruket rundt åtte prosent av det samlede utslippet. Av dette stammer cirka 60 prosent direkte fra husdyra i form av metanutslipp.

Nå skal forskerne på Tjøtta gi sauen og geita forskjellige typer fõr, også se hvor mye de raper og fiser.

– Kort sagt er det det vi skal gjøre. Vi vet fra internasjonal forskning at fõringen påvirker utslippet av metangass som kommer fra drøvtyggere.

Må fise i respirasjonskammer

Forskningen på Tjøtta er en del av et internasjonalt prosjekt der Bioforsk nord samarbeider med Institutt for Husdyr og Akvakulturvitenskap og Aberystwyth University i Wales.

Målingen av metanutslipp fra drøvtyggere gjøres oftest i respirasjonskammer.

– Respirasjonskammer er en relativt sikker metode for måling hvor man lukker en og en sau inn i et kammer i en viss periode og måler metangassutslippet den avgir, forteller Vibeke Lind.

Bioforsk om prosjektet

Hjelper ikke å breke

Ingen bønn hjelper, heller ikke breking. Drøvtyggerne skal granskes. Blir landets rundt en million sauer nå uthengt som klimaverstinger, kan det gå med dem som med geitene.

De er det bare 40.000 igjen av de 300.000 som gikk rundt i norsk natur for 80-90 år siden.

Beiarn-bonden André Kristoffersen i Nordland Sau og Geit, vil ikke være med på at hans geiter raper og fiser plagsomt mye.

– Ikke mer enn normalt. Jeg håper de raper som normalt.

– Høres det godt når du kommer inn i fjøset?

– Nei, det har jeg ikke lagt merke til, verken før eller etter jeg ble kjent med forskningen. Jeg stoppet opp da jeg kom inn i fjøset i dag tidlig og prøvde å høre etter om det var noe, men kan ikke si at jeg merket noen stor forskjell.

– Hva med fising, fjerting?

– Nei, geita er vel som andre dyr. Den er vel ganske normal den også, men litt lukt blir det vel av og til.

På tide at forskerne bryr seg

Og bonden synes det er på tide at noen bryr seg med å forske på husdyrene hans.

Men noen klimafare tror han ikke de utgjør.

– Nei, men forske må de gjerne gjøre. Husdyr har vi holdt på med siden lenge før Kristus, så det er på tide. Men jeg tror mine og andres dyr gjør svært mye godt ved å holde skogen åpen og gjøre landskapet tilgjengelig.

– Må vel kjøpe klimakvote.....

På landbruksdepartementets egne sider står det null og niks om raping og fising fra sau og geit.

Men skulle det vise seg at geita slipper ut uhorvelige mengder metangass. Hva gjør André Kristoffersen da?

– Da blir det vel som ved flyreiser. Vi må vel kjøpe oss klimakvoter et eller annet sted. Jeg vet ikke annen råd, humrer bonde André Kristoffersen.