Hopp til innhold

Dette flyet fløy samme ruta som «Siv»

Fredag fløy et norsk Hercules-fly den samme ruten som de fem norske offiserer holdt da de kolliderte med fjellet 15. mars. – Dette vil hjelpe oss å finne fakta, sier lederen for den norske Havarikommisjonen.

Video Skal fly samme ruten som Herculesflyet

Fredag gjennomførte Forsvaret og Havarikommisjonen en såkalt referanseflyging med et norsk Hercules-fly i området hvor havariet skjedde.

– Det er en rutinemessig del av vår etterforskning. En sånn flyging vil hjelpe oss å finne en del fakta, sier Per Egil Rygg, leder for den norske Havarikommisjonen.

Samme trase

Brigader Per Egil Rygg

Brigader Per Egil Rygg.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Flyet fløy den samme traseen som Hercules-flyet «Siv» fløy den 15. mars. Det fløy gjennom de samme punktene geografisk sett og i samme høyde.

– Gjennom instrumentering vil vi få en del bekreftelser eller avkreftelser på teoriene Havarikommisjonen jobber med, sier Rygg.

– Hvilke teorier er det?

– Det kan jeg ikke si noe om, men det kommer vi tilbake til når vi har funnet ut mer.

– Smalt ikke inn i fjellveggen

Havariplassen og toppkammen på Kebnekaise - Hercules

I dette området søker letemannskapene etter vrakdelene etter Hercules-flyet.

Foto: Svensk politi / NTB/Scanpix

Samtidig som Havarikommisjonen jobber på spreng for å avklare hele hendelsesforløpet fra «Siv» forlot Evenes til det forsvant fra radaren i Kebnekaisemassivet, presenterer professor Eystein Husebye sin egen teori.

Han er tidligere forskningssjef ved NORSAR på Kjeller og professor i geologi fra Universitetet i Bergen.

Husebye mener Hercules-flyet sannsynligvis ikke smalt inn i en fjellvegg.

I en artikkelen på forskning.no forklarer han det med det faktum at det ikke er funnet seismiske signaler i Kiruna-området fra det tidspunktet ulykken fant sted.

– Hercules er stort fraktfly som veier cirka 40 tonn og må ha hatt en marsjfart rundt 450 kilometer i timen. Om det smalt rett i fjellet forventer vi meget klare utslag og det ville gitt et Richter tall på større eller lik 0.3, sier Husebye til NRK.no.

– Mangel på seismisk signatur betyr at flyet sannsynligvis ikke smalt inn i en fjellvegg, men må ha glidd langs bakken noen hundre meter. Dette støttes også ved at vrakrestene er strødd over et stort område, fortsetter han.

– Ingenting tyder på at han har rett

Imidlertid mener Per Egil Rygg at det er lite som tyder på at teoriene til Husebye stemmer.

– Alle mulige tegn tyder på at flyet har krasjet i veggen, sier han.

Havarikommisjonen har ikke vært på jakt etter seismisk data.

– Men i den grad det er behov vil vi gjøre det. I vår etterforskning er vi veldig grundige og systematiske, og det er ingen ting som tyder på at det han hevder stemmer, sier Rygg.

Leter etter svarte bokser

Flydeler i snøen ved havariplassen på Kebnekaise

Flydeler i snøen ved havariplassen på Kebnekaise.

Foto: Svensk politi / NTB/Scanpix

For øyeblikket jobber et hundretall personer med søket etter vrakdeler og levningene etter de omkomne etter havariet 15. mars. Blant de viktigste tingene for Havarikommisjonen er å finne de svarte boksene.

I de svarte boksene, som egentlig er oransje, er all informasjon om Hercules-flyets siste minutter lagret på harddisker.

Og det er denne informasjonen som etter all sannsynlighet kommer til å avdekke hva som skjedde da flyet med fem norske offiserer krasjet i fjellveggen den 16. mars.

Tåler ekstreme påkjenninger

Boksene tåler både høye temperaturer ved brann, ekstremt store vanndybder og kraftige støt. Boksene tåler med andre ord kolossal ytre påvirkning, men det hender likevel at boksene får skader eller blir delvis ødelagte.

– Men selv om det bare er rester igjen, kan Havarikommisjonen fortsatt hente ut mye informasjon, sier Agne Widholm, leder for den svenske Havarikommisjonen.