Hopp til innhold

Frykter sildekrise vil skade kystsamfunnene

Lave silde- og loddekvoter neste år kan ramme lokalsamfunn langs kysten hardt. Nå roper ordfører varsku.

Sild

Mengden sild og lodde i havet har stupt. Det er ventet at sildebestanden vil synke med 35 prosent neste år, samtidig som det nesten ikke blir fisket etter lodde.

Foto: Ivar Lid Riise / NRK

– Det er hovedinntekten for folk her ute og det går også utover skatteinntektene til kommunen at det ikke er aktivitet, sier ordfører Per Pedersen i Træna.

Sildeprodusenten Modolv Sjøset er den aller viktigste bedriften i kystkommunen, og ordføreren mener det er grunn for å rope varsku.

– Vi er et lite samfunn og har kanskje en av de største bedriftene i Norge kapasitetsmessig. Når det da ikke skjer noe på bedriften, er det klart det er bekymringsverdig.

Bestanden stuper

Jens Christian Holst, havforsker

Mye makrell gir lite sild, mener havforsker Jens Christian Holst.

Foto: Privat
Ordfører Per Pedersen Træna

Træna-ordfører Per Pedersen sier lokalsamfunnet er avhengig av at det leveres sild og lodde i kommunen.

Foto: Træna kommune

Mengden sild og lodde i havet har stupt. Det er ventet at sildebestanden vil synke med 35 prosent neste år, samtidig som det nesten ikke blir fisket etter lodde.

Havforsker Arild Slotte ved Havforskningsinstituttet, mener bestandene er inne i en nedadgående trend.

– Det skyldes dårlig rekruttering over mange år. Det vil si at det ikke har kommet nye årsklasser inn i bestanden de siste årene.

Træna-ordfører Pedersen stiller i tillegg spørsmål ved om forvaltningen av silda har vært god nok.

– Det er bekymringsverdig at man kjørte opp kvoten helt til 2010, før det plutselig kom en enorm reduksjon i kvotene. En slik stor nedgang merkes utrolig godt.

– Jeg skulle gjerne sett at man var mye mer bevisst på å få til en jevnere kvote etter hvordan bestanden endres.

Gir makrellen skylden

Havforsker Jens Christian Holst gikk i sommer ut og sa at makrell i Norskehavet måtte ta skylden for fallet i sildebestanden.

Han mener bestanden har fått vokse seg så stor at den spiser havet tomt for mat, og fjerner livsgrunnlaget for silda.

– Det er to mulige utveier på dette: Enten så må vi handle raskt og fiske ned makrellbestanden til et bærekraftig nivå, eller så vil vi få en kollaps og måtte bygge ut systemet helt fra grunnen av, sier havforskeren.

Det mente også fiskerne, som etterlyste høyere kvoter på makrellen.

– Kvotene har vært satt for lavt over mange år. Det mener vi fordi vi har observert veldig mye makrell på fiskefelt hvor det normalt sett ikke skal være makrell, sa Kjell Bjørnar Bakken i Nordland Fylkes Fiskarlag.

Ser gode tegn

Men selv om silda sliter har havforsker Slotte troen på at silda vil komme tilbake i større mengder. Foreløpige observasjoner tyder at det er mer årsyngel av sild i Barentshavet enn på mange år

– Vi ser tegn på at årets årsklasse i Barentshavet er ganske bra. Det kan være et signal på at det kan komme en årsklasse inn i gytebestanden om tre til fire års tid.

Rekord mye makrell under forskningstoktet 2013

Havforsker Jens Christian Holst mener makrellbestanden må ta mye av skylden for sildekollapsen. Forskere fra Havforskningsinstituttet har aldri sett så mye makrell som de fant under årets forskningstokt.

Foto: Leif Nøttestad, Havforskningsinstituttet