Det har gått to år siden satellitten Sentinel 1A ble skutt opp fra romfartsbyen Kourou i Fransk Guyana. For få uker siden fikk satellitten selskap av sin navnebror Sentinel 1B, og sammen skal de levere viktig radardata til norske forskere hver 6. dag.
Dataene skal brukes til kartlegging og overvåkning av blant annet skredfarlige områder, innsynkninger i bakken og i det hele tatt bevegelser som på ulike måter kan utgjøre en fare for liv eller infrastruktur. Visjonen på lang sikt er å redde liv.
– Det er snakk om store datamengder, og dataene er ikke nødvendigvis enkle å tolke. Derfor skal det nå bygges et norsk kompetansesenter som blant annet skal jobbe med å ta ned dataene og få de ut til folk i en forståelig form, sier Lars Harald Blikra ved NVE.
Samler forskningsmiljøene
En ny avtale er dermed inngått mellom Norsk Romsenter (NRS), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Dette tverrfaglige samarbeidet omfatter et kunnskapssenter ved NGU i Trondheim. Prislappen på 14 millioner kroner er det i hovedsak NRS som tar.
– Målsettingen er å gi offentlige og private brukere rask tilgang til oppdaterte data fra hele landet. For eksempel kan eiere av infrastruktur, som kommuner, Vegvesenet og Jernbaneverket, ha stor nytte av leveransene.
Fokuserer på utsatte områder
For tre år siden måtte innbyggere i bygda Bleikvassli i Nordland rømme hjemmene sine, da bakken under husene begynte å bevege på seg. I fremtiden vil det teoretisk sett være mulig å avdekke slike bevegelser i bakken, og aksjonere på et tidlig stadium.
Avdelingsdirektør Øystein Nordgulen ved NGU forteller at fokus i første omgang vil være områder med kjent geologisk aktivitet, eller hvor man på basis av for eksempel flyfoto har mistanke om at ting er i gjære.
Det mye omtalte fjellet «Mannen» i Romsdalen og Lyngen i Nord-Norge, som er kjent for skredfare, vil for eksempel være områder som det er naturlig å vie oppmerksomhet til i første omgang.
Høy oppløsning
Men dataene fra radarsatellittene har svært stor oppløsning, noe som gjør det mulig å undersøke ørsmå bevegelser på millimeternivå over tid over så å si hele landet.
– I prinsippet vil det være mulig å følge med på sprekkdannelser i bebygde områder, sier Nordgulen.
Automatisert overvåkning ligger nok likevel et stykke inn i fremtiden.
– Vi kan ikke jakte små forskyvninger overalt, for selv om vi oppdager bevegelse, så kan området være stabilt og ikke utgjøre noen fare. Den menneskelige vurderingen vil derfor fortsatt være viktig, sier avdelingsdirektøren.