I dag startet Mattilsynet analysen av 247 smålaks fra Røssåga i Nordland, etter funn av gyrodactylus salaris på laks i Ranelva. Og konklusjonen mandag ettermiddag er klar:
Gyrodactylus salaris er ikke påvist i prøver fra Røssåga.
– Dette er et veldig viktig svar, og vi er svært lettet, sier seksjonsleder Tore Vatne ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland til NRK.no.
I forbindelse med at lakseparasitten ble funnet i prøver av laks nederst i den tidligere friskmeldte Ranelva, har Veterinærinstituttet nå begynt gjennomgang av flere unglaks fanget både i den infiserte elva, og i den omkringliggende smitteregionen.
– Med dette svaret er det stor grunn til å tro at smitten er konsentrert til ett vassdrag, noe som gjør en mulig behandlingsvei mye lettere og mindre omfattende, sier Vatne.
- Les også: – Har ikke sjekket elvene for fryktet lakseparasitt på to år
- Les også: – Skremmende med gyro, men galt å stenge elva
– En stor lettelse
For behandlingen er både kostbar og tidkrevende. I snart 40 år har den lille parasitten plaget livet av laksestammer i 48 norske vassdrag. Den dødelige ferskvannsparasitten regnes for å være en av de største truslene mot den nordatlantiske villaksen.
– Svaret etter dagens analyser var en stor lettelse. Dette betyr at man kan gjennomføre et begrenset inngrep i Ranelva, og kanskje til og med i høst. Da vil elva ikke få sjansen til å ligge og være en smitteballong for Røssåga, Vefsna og Beiarelva, sier leder i Rana Jeger- og Fiskerforbund Steinar Høgås.
Fredag ble smålaks innhentet og lagt på sprit i små flasker for så å bli sendt med ilpost til Veterinærinstituttet i Oslo og Harstad. Høgås mener at for å ta knekken på parasitten må man minske smittespredningen fort.
– Det er en veldig stor lettelse av at bare Ranavassdraget blir gjenstand for behandling med rotenon, sier Høgås.
Vil finne ut hvor smitten startet
Laksen som blir angrepet av gyrodactylus salaris blir spist levende. Noen få parasitter formerer seg til flere tusen i løpet av kort tid og lakseungene dør langsomt. Da prøvene fra Veterinærinstituttet om gyrofunnet ble kjent onsdag i forrige uke, kom det som et sjokk.
– Det slo ned som en bombe. Dette er det nærmeste man får et sjokk i jobbsammenheng. Vi har trodd vi var ferdig med gyro i Nordland, sa seksjonsleder Tore Vatne i miljøvernavdelingen til NRK.no da.
Ranelva og Røssåga ble i 2003 og 2004 behandlet med rotenon mot lakseparasitten, og i 2005 startet reetablering av laksebestandene. Nå er det en forsiktig optimist som har fått svar fra Mattilsynet.
- Les også: Setter i gang full kartlegging etter funn av fryktet lakseparasitt
- Les også: Norge har brukt over en halv milliard på å bli kvitt lakseparasitt
– Vi holder pusten
– Dagene fremover blir svært spennende. Analysene fortsetter, og vi håper å få svar på om smitten er i hele Ranelva og hvor det hele eventuelt startet. Allerede i morgen får vi trolig vite mer, sier Vatne.
Reetableringa av laksebestandene etter rotenonbehandlig av Ranaelva og Røssåga blir overvåket gjennom ungfiskundersøkelser og registreringer av voksen gytefisk.
Avklaring om hvor smitten kommer fra og hvor store områder som allerede er infisert, mener Vatne er avgjørende for hvordan saken angripes.
– Med friskmeldingen av Røssåga kan vi senke skuldrene ganske mye, men vi holder fortsatt pusten litt, avslutter seksjonslederen i miljøvernavdelingen.
- Les også: Vassdrag friskmeldt etter 35 år