Fyllingsgraden måles av Norges vassdrag- og energi direktorat (NVE), og beskriver forholdet mellom vanninnholdet i et reguleringsmagasin og vanninnholdet ved fullt magasin.
Fyllingsgraden for uke 52 for alle områder er over historisk maksnivå i perioden 1982-2014, skriver NVE. Ved utgangen av uke 52 var fyllingsgraden i norske magasin 84,4 prosent.
Ved inngangen til tredje kvartal var fyllingsgraden i norske vannmagasiner nær sitt historiske minimum. Tre måneder senere var situasjonen snudd. Det førte til de laveste kraftprisene på 15 år.
Lave strømpriser
Nedbør i Norge 2014 og 2015, og gjennomsnitt for perioden 1981-2010, GWh. Kilde: NVE.
Foto: NVEMaria Sidelnikova hos NVE forklarer trenden med blant annet sen snøsmelting tidligere i år og generelt mye nedbør.
– Det har vært ganske høyt tilsig til magasinene i år, noe som har gitt lave strømpriser, forteller Sidelnikova til NRK.
I uke 51 lå de norske kraftprisene mellom 30 og 40 kroner under nivået på samme tid i fjor, og tilsiget var da nær 250 prosent av normalen.
– Det har vært ganske mye nedbør også den siste uka, tilføyer Sidelnikova.
Trenden med lave strømpriser ventes å fortsette i tiden fremover. Kontrakten for andre kvartal neste år ble handlet for i overkant av 140 kr/MWh ved utgangen av uke 51, skriver NVE.
Hittil i år har det kommet 154,1 TWh, eller 27,7 TWh mer enn normalen, ifølge NVE.
Fortsetter i årene fremover
Gjennom forrige uke økte fyllingsgraden med 0,7 prosentpoeng, mot en nedgang på 0,6 prosentpoeng uka før. Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990–2014 var 70,4 prosent, og maksimum 80,3 prosent.
Høyest magasinfylling hadde Vest-Norge med 88,5 prosent, mens Midt- og Nord-Norge hadde lavest fylling med 82,7 prosent. Sørøst-Norge hadde en fyllingsgrad på 82,9 prosent.
Seniorrådgiver Gudmund Bartnes i NVE beskrev i juni situasjonen som unormal, og markedssjef Arild Markussen i Helgeland Kraft fortalte at han tror prisfesten for norske strømkunder fortsetter i årene framover.
– Framover mot 2020 ligger prisene i underkant av 25 øre per kilowattime. Det er lave priser, konstaterte markedssjefen.
Bekymret
Toppsjefen i Salten kraftsamband, Steinar Pettersen, gav i samme sak uttrykk for bekymring, og påpekte at de lave kraftprisene på litt lengre sikt vil kunne gjøre det mindre lønnsomt å sette i gang dyre vann- og vindkraftutbygginger.
Men på kort sikt var han mer bekymret for utbyttet til aksjonærene.
– Vi har Bodø og Fauske kommune, Nordland fylkeskommune og Troms Kraft som aksjonærer, og som produsent kan vi ikke trylle. Vi er avhengig av de prisene vi får i markedet. Det vil gi seg utslag for resultatet og dermed muligheten for å betjene våre eiere med utbytte.
