– Den endelige avtalen er nesten bedre enn det vi turte å håpe på. Ikke bare får vi fulle seilinger året rundt, men avtalen gir også rom for at man 22 døgn i året kan ta skip ut av regulær trafikk. Det betyr at Hurtigruten fortsatt kan være en del av arrangementer som Nordlysfestivalen i Tromsø, Vinterfestuka i Narvik og Nord i Sør-arrangementet i Oslo, sier Geir Solheim som er avdelingsdirektør i NHO reiseliv Nord-Norge.
Felles interesse
Hurtigruten og opplevelsesbedrifter langs leia har en symbiotisk interesse av hverandre. I fjor kjøpte Hurtigruten tjenester fra disse bedriftene for 145 millioner kroner. Ringvirkningene er store på land av denne virksomheten.
Solheim viser til at del av forklaringen til at Hurtigruten unngikk konkurs under krisen for et par år siden var satsingen på opplevelsesturisme om vinteren.
Viktig for havnene
Solheim tror at hensynet til utkantbedriftene som satser på reiseliv og opplevelsesturisme har veid tungt i de politiske avveiningene for staten.
– Det viktigste har nok vært hensynet til de mange små havnene som henter 60 prosent av inntektene sine fra daglige hurtigruteanløp. Men både regjeringen og et samlet storting har vært enige om at reiselivsnæringa skal bygges opp langs kysten og i Nord-Norge, sier Solheim.
Han peker på at mange av de små bedriftene som hver eneste dag leverer tjenester til Hurtigruten er bygd opp med tilskudd gjennom Innovasjon Norge og det offentlige virkemiddelapparatet.
– Jeg tror det var vanskelig for regjeringen å skulle slå beina under disse bedriftene som er blitt oppfordret til å etablere seg langs hurtigruteleia, sier Solheim.
Forutsigbarhet
Han sier seg også svært fornøyd med at avtalen med staten løper i åtte år framover.
– For reiselivet er åtte år nærmest for en evighet å regne. Mange har vært usikre på om de skulle tørre å investere med den usikkerheten som har hersket rundt Hurtigruten. Nå får man åtte år med forutsigbarhet til å bygge opp gode produkter, sier han.
