Nær 700 pasienter har fått erstatning etter forsinket kreftdiagnose

Fredag kom nyheten om at Nordlandssykehuset over flere år har feiltolket kreftprøver tatt i forbindelse med livmorhalskreft. NRK kjenner til sju tilfeller der pasienters celleprøver ble feiltolket.

I minst to av tilfellene ble det senere oppdaget kreft, noe som trolig kunne vært oppdaget på et tidligere tidspunkt og dermed spart kvinnene for omfattende behandling og cellegiftkur.

680 personer har fått erstatning på fem år

Men kreftsaken som nå er rullet opp ved Nordlandssykehuset er ikke unik.

Tall NRK har hentet inn fra Norsk pasientskadeerstatning viser at det i løpet av de siste fem årene er 680 personer som har fått medhold etter forsinket kreftdiagnose.

Det betyr at det hvert eneste år er 130 personer som får erstatning på grunn av at for sen kreftdiagnose.

– Tallene våre viser at det er mange pasienter som kunne ha fått en tidligere behandling av alvorlig kreftsykdom dersom de ikke hadde fått forsinket diagnose. Dette er alvorlig og fører til unødig lidelse for disse pasientene, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad.

Flere av de i alt 680 pasientene som har fått en forsinket kreftdiagnose har fått en dårligere prognose for å overleve kreften eller et forlenget sykdomsforløp.

–Vi ser flere eksempler der alvorlige tilfeller kunne vært unngått med bedre rutiner og årvåkenhet fra helsetjenesten, avslutter Jørstad.

Mangelfull utredning og forbytting av prøvesvar

Ifølge statistikken fra NPE er mangelfull utredning den mest vanlige årsaken til at kreftsykdommen ikke blir oppdaget, men også feiltolkning av prøvesvar, kommunikasjonssvikt og forbytting av prøvesvar gjør at pasientene ikke får den behandlingen de trenger.

Brystkreft er en av kreftformene der det i enkelte tilfeller gjøres feil i behandlingen. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE ) har utbetalt 116 millioner kroner i erstatning til brystkreftrammede fra 2001 til 2012.

I de fleste sakene har diagnostiseringen av brystkreft vært forsinket eller feil, nødvendige undersøkelser ble ikke utført eller funn fra undersøkelser ble ikke fulgt opp.

Tabellen gjelder svulster og kreftsykdommer der pasienten har fått erstatning etter svikt i diagnostiseringen. * Denne type registering startet ikke før 2011. Kilde: NPE

Gikk til jevnlig kontroll - kreft ble ikke oppdaget

Den ene kvinnen som er involvert i svikten ved Nordlandssykehuset hadde tatt regelmessige celleprøver fra livmorhalsen i 2007, 2010 og 2012.

Først i 2013 ble kreften oppdaget. Da viste det seg at prøvene var feiltolket og likevel viste celleforandringer som tydet på kreft under utvikling.

Sykehuset har også funnet at samme feilvurdering er gjort i noen andre tilfeller og har gjort store faglige og organisatoriske endringer i enheten som vurderer disse prøvene, skriver Nordlandssykehuset på sin nettside.

Flere klager på sen diagnose

De siste årene har det vært en økning i antall pasienter som klager på forsinket diagnose.

I følge statistikk fra Pasient- og Brukerombudet kom det i 2012 inn 981 meldinger fra personer som mener de har fått forsinket eller gal diagnose. Det er nær 20 prosent flere enn i 2010. I 2013 kom det inn 920 saker som dreide seg om diagnoseproblematikk.

I fjor skrev NRK om Trygve Pettersen fra Lofoten som gang på gang gikk til legen og klagde på magesmerter, uten at kreften ble oppdaget. Til slutt krevde han å bli grundigere undersøkt og da fant legene en sju centimeter stor kreftsvulst med spredning.

• SE VIDEO: - Legen trodde kreftsvulst var hemoroider:

Nordlandssykehuset: – Ingen systematisk svikt

I forbindelse med dagens nyhet om at Nordlandssykehuset kan ha feiltolket kreftprøver over flere år, avviser ledelsen at det er snakk om en systematisk svikt.

Under pressekonferanse sa medisinsk direktør, Barthold Vonen, at selv om de feiltolkede prøvene har fått alvorlige konsekvenser for de berørte, så er det ikke snakk om en systematisk svikt i kreftdiagnosistikken.

Han fortalte at de hvert år gjennomfører mellom 17.000 og 20.000 tilsvarende celleprøver og at det er god grunn til å tro at de feiltolkede prøvene tilhører en marginal gruppe.

– Vi snakker trolig om et promillenivå.

På spørsmål om hvordan det er mulig at flere ulike helsearbeidere over tid har feiltolket resultatene har ikke Vonen noen god forklaring.

– Det er vanskelig å forstå. Disse personene har mange års erfaring og ledelsen ved sykehuset har full tillit til dem. Jeg har ingen annen vurdering enn at dette er et svært usannsynlig sammenfall av tilfeldigheter, sier Vonen.