Hopp til innhold

– Det som skjer med våre epler kan skje med norsk laks

Den polske utenriksminister Radoslaw Sikorski forteller at Polen allerede nå merker hvordan Russland vil svare på de kommende EU-sanksjonene.

Børge Brende, Radoslaw Sikorski og Bodø-ordfører Ole Hjartøy

Den polske utenriksministeren Radoslaw Sikorski i samtaler med Børge Brende og Bodø-ordfører Ole Hjartøy.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

I dag var den polske utenriksministeren i Bodø sammen med sin norske kollega Børge Brende.

Der besøkte de to fiskematprodusenten Maxmat som har en stor andel polske ansatte. I tillegg besøkte de to utenriksministrene Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.

Men i løpet av besøket i Bodø var det umulig å komme utenom den betydelige opptrappingen av sanksjonene mot Russland som EUs 28 medlemsland har varslet.

Også Norge har varslet at de vil følge EU, men det kan koste. Ifølge NUPI-forsker Jakub M. Godzmirski kan striden ramme eksporten av norsk laks til Russland.

Godzmirski viser til at russerne allerede har satt i gang boikott av frukt og grønt fra Polen.

– Dette har vi sett før

Den boikotten overrasker ikke utenriksminister Sikorski.

– Dette har vi sett før. Når Russland har politiske uenigheter med nabolandene, så utvikler jordbruksproduktene fra disse landene helt plutselig tidligere ukjente giftstoffer som gjør at Russland må stoppe importen, sier Sikorski.

– Dette har vi sett gjelde for land som Moldova, Ukraina og Georgia. Og vi har sett det gjelde norsk laks, utdyper han.

I tillegg til de polske eplene, har Russland de siste ukene og dagene innført importforbud mot svinekjøtt fra Litauen, frukt fra Moldova, jus og soyaprodukter fra Ukraina.

Ifølge det russiske nyhetsbyrået Interfax vurderer russiske matmyndigheter å inkludere frukt fra Hellas og kjøtt fra USA på forbudslisten. Allerede i mars ble det forbudt å importere oksekjøtt fra Australia.

Og denne gangen er det altså den polske epleeksporten til Russland som får svi.

– Nå er våre epler plutselig ikke av god nok standard. Tidligere har polske epler vært høyt verdsatt i Russland, sier Sikorski, som beskriver Polen som en «eplesupermakt».

Polen er verdens største eksportør av epler. I 2013 var den totale eksporten på 438 millioner euro, hvorav 56 prosent ble solgt til Russland, ifølge Reuters.

– Epler er for oss, det laks er for dere, sier den polske ministeren.

– Tror du epleboikotten skyldes EU-sanksjonene mot Russland?

– Jeg mistenker det. Men jeg håper bare ikke de russiske forbrukerne blir rammet av politikken myndighetene i landet fører. Mitt ønske er at russiske forbrukere fortsatt får tilgang til utmerket norsk laks og smakfulle polske epler.

Rammer hardt

Søndag varslet utenriksminister Børge Brende (H) at Norge har sluttet seg til EUs restriktive tiltak så langt og legger opp til å gjøre det også denne gangen.

Sanksjonene kan ifølge en EU-kilde påføre Russland et økonomisk tap på 23 milliarder euro i år og 75 milliarder neste år - eller 4,8 prosent av det russiske bruttonasjonalproduktet, skriver EU Observer.

Bladet The Economist har regnet ut at russiske selskaper vil kunne tape over 740 milliarder euro, nesten 6 trillioner kroner.

EU vil på sin side trolig tape 40 milliarder euro i år og 50 milliarder neste år på manglende handel med Russland, siden det er ventet at russiske myndigheter vil svare på sanksjonene med handelsblokade mot EU-landene, skriver EU Observer.

Bare i Tyskland kan sanksjonene sette 350.000 jobber i fare. Tyske selskaper handler årlig med russiske for rundt 80 milliarder euro.

– Norge må stille opp

Hvordan sanksjonene vil ramme Norge, mener Brende det er for tidlig å spekulere i.

– Sanksjoner vil bite, og det vil bite i Russland. Russland vil merke at det koster å ikke bidra til en løsning i Ukraina. At vi senere kan få mottiltak fra Russland er det for tidlig å spekulere i, sier Norges utenriksminister.

At Norge skulle velge en annen vei enn EU for å skåne norsk næringsliv, er uansett helt uaktuelt, understreker Brende.

– Det er tunge utenrikspolitiske vurderinger som ligger til grunn når EU og USA sender et kraftig signal til Russland om at de må bidra til å finne en løsning i Ukraina. Man ikke akseptere at Russland sender våpen inn til prorussiske separatister, og man kan ikke akseptere at Russland bidrar til en eskalering av lovløse tilstander i Øst-Ukraina, sier han.

– Norge må stille opp for å sende slike klare signaler. Det ville ikke blitt akseptert at Norge melder seg ut, forklarer Brende.