Denne jobben vil politiet helst gjøre mindre av

Politiet bruker enrome ressurser på å håndtere psykiatriske pasienter . Nå etterlyser de egne psykiatriske ambulanser i Nordland.

I flere politidistrikt øker antallet psykiatrioppdrag, og dette tar mye tid fra politiet som kunne vært brukt på politiets egne jobber.

Politiførstebetjent og innstsleder Ove Andre Hansen ved Salten politidistrikt forteller at de bruker mye tid og ressurser på slike psykiatrioppdrag.

– Om ikke daglig, så er det ukentlig at vi må transportere personer til legevakta. Dette stjeler svært mye tid fra annet politiarbeid. Det er snakk om transporter av personer herfra og til andre politidistrikt, eller hente folk til innleggelser. I noen tilfeller bruker vi mange timer på legevakta, forteller han.

• Les også: Vil ha psykebil i alle fylker

Mange timer på legevakta

Da NRK ble med politiet på patrulje i desember, måtte patruljen avbryte et oppdrag for å transportere en pågrepet person fra arresten på politihuset i Bodø og til legevakten.

Mannen måtte fremstilles for legevakta, slik at vakthavende lege kunne sjekke om mannen var psykiatrisk syk. Dette er en nødvendighet, forteller innsatsleder Hansen.

– Han tilhører det såkalte rusmiljøet, og fortalte oss at han hadde gått noen dager uten medisin. Da er det mange som kan få en slags psykose. Han fikk kramper og forsøkte å skade seg selv i arresten. Vi måtte frakte ham til legevakta slik at de kan vurdere om han skal innlegges på psykiatrisk sykehus, forteller Hansen.

Fra patruljen fikk meldingen om at mannen skadet seg og til han var tilbake på cella fra legevakten har det tatt 1 time og 40 minutter. Dette er tid som politiet kunne brukt på andre oppdrag.

Ina Selfors er også innsatsleder ved Salten politidistrikt. Hun forteller at slike oppdrag stjeler av politiets operative kapasitet.

– Det går i bølgedaler. Noen dager har vi ingen slike oppdrag, mens andre dager gjør vi nesten bare det. Og det er klart at når vi arbeider med psykiatri en hel dag, så tar det mye av den operative tiden vår. Vi må dermed utsette våre egne jobber for å gjøre arbeid som helsemyndighetene burde gjort, sier Selfors.

• Se også: Må oftere rykke ut for å roe ned psykisk syke personer

Vil at helsevesenet skal ta grep

Begge innsatslederne ønsker nå at helsevesenet skal ta en større del av jobben selv.

– Er politifolk skikket til å ta seg av psykiatriske pasienter på denne måten?

– Vi har jo ingen helsefaglig utdanning, så vi bistår jo i hovedsak med transport. Det er jo andre som må ta vurderingen når det kommer til sykdomsbildet.

Førstebetjent Ove Andreas Hansen tror også at erfaringer gjort andre steder i landet kan fungere i Nordland.

– Jeg har jobbet i Rogaland politidistrikt hvor de hadde en egen psykiatrisk ambulanse. De tok seg av svært mange av disse oppdragene, både transporter og medisinering. De ønsker at politiet bistår når folk er truet, men de tar likevel unna svært mange av disse oppdragene, forteller Hansen.

– Kunne dette konseptet fungert i Nordland?

– Jeg både tror og håper at dette hadde fungert her.

• Se også: Ikke egen "psykebil"

(artikkelen fortsetter under)

Med helseministeren på laget

Også nyvalgt helseminister Bent Høie (H) ønsker psykiatriske sykebiler i hele landet.

– Politiet bruker altfor mye for mye tid på dette. Derfor står det også i regjeringserklæringen at vi ønsker psykiatriske sykebiler i hele landet.

Han sender også en pekefinger til helseforetakene.

– Som eier av sykehusene kan jeg kreve dette. Vi vet ennå ikke når dette kravet kommer, men de kan forberede seg på at dette kommer, sier Høie.

– Ingen psykebil i Nordland

På Nordlandssykehuset forstår de problemene politiet står overfor, men Trude Grønlund som er klinikksjef på psykisk helse- og rusklinikken ved Nordlandssykehuset tror ikke en psykebil-ordning er riktig i Nordland.

– Det er rett og slett ikke nok pasienter til at vi kan forsvare bruken av så store ressurser til en egen ambulansebil til bruk for psykisk syke. Vi er enige med politiet i at de tar en for stor andel av transporten av psykisk syke, men vi er ikke enige i at en egen ambulansebil vil hjelpe på. Noen av disse oppdragene må likevel politiet gjøre, fordi de er de eneste som kan bruke makt.

Det er likevel mange nok tilfeller til at Nordlandssykehuset vil ta tak i problemet. Selv om det ikke blir en «psykebil» i Nordland på samme måte som i Stavanger eller Bergen, vil det nye psykiatritilbudet styrkes.

Nå oppretter Nordlandssykehuset et psykiatrisk akutt-team som skal ha døgnkontinuerlig beredskap. Teamet, som kommer i gang ved nyttår, skal kunne rykke ut enten sammen med politiet, eller alene.

– Vi tror at dette vil avlaste politiet for en del av transportene. Dette teamet skal kunne rykket ut til pasienter i akutte kriser. Her vil vi kunne samarbeide med politiet for å finne ut om disse trenger hjelp av spesialisthelsetjenesten.

– Hva med rene transportoppdrag som politiet gjør. Vil dette teamet kunne ta slike oppdrag?

– Ja, dersom det er vurdert å være en psykisk sykdom som ligger i bunnen, så vil dette ambulerende teamet kunne bistå.

Se også: «Psykebil» utsatt to ganger

– Vil gi et bedre tilbud

Grønlund mener at dette nye tilbudet vil være langt bedre enn den såkalte «psykebil»-løsningen som har blitt valgt andre steder i landet.

– Jeg syns at dette vil være en bedre løsning. For det første vil det være en bedre kompetanse ved et slikt ambulerende team, enn det vil være hos en «psykebil». I tillegg så er dette bedre bruk av samfunnets totale ressurser. En sykebil beregnet for psykisk syke vil kanskje ha ett konkret oppdrag i døgnet, og det er ikke særlig bra bruk av ressurser. Et akutt-team vil kunne bistå politi- og ambulansetjenesten ved behov, og det tror vi er den beste løsningen på dette.

Tilbake på politistasjonen, tenker innsatslederen at de går bedre tider i møte når dette teamet kommer på plass.

– Ja, dette vil absolutt ta en del av vår byrde. Det vil selvfølgelig være en del oppdrag hvor politiet må bistå helsevesenet, men mange av oppdragene kan de håndtere selv, avslutter Hansen.