Hopp til innhold

Ødela tusen år gammel stein – fikk 200.000 kroner i bot

Nord-Norges høyeste bautastein lå smadret igjen i tre deler etter at Steig Transport hadde ryddet veikanten. Nå har selskapet fått straffen.

Tusen år gammelt kulturminne smadret under veiarbeid i Steigen

STEIGENS STOLTHET SMADRET: Nord-Norges høyeste bautastein lå smadret i tre deler etter at Mesta ryddet veikanten med kantryddemaskin. Her sjekker lensmannsbetjent Ole-Christian Wathne og kollegaen det ødelagte kulturminnet.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Det var i fjor sommer at den lokalt innleide underentreprenøren på oppdrag fra Mesta smadret bautasteinen på Engeløya i Steigen med kantryddemaskin.

Den seks meter høye og over 1000 år game «Langsteinen» fra yngre jernalder veltet og knakk i tre deler.

Langsteinen, Engeløya Steigen

TURISTATTRAKSJON: Langsteinen har i flere tiår vært en turistattraksjon i Steigen. Den var 6 meter høy og man tror at den går like dypt ned gjennom bakken. Steinen er tidfestet til cirka 200–600 år e. Kr – altså før vikingtiden.

Foto: Åsmund Aasjord, Helnessund.net
Langsteinen i Steigen ødelagt under kantslått

LANGSTEINEN I TRE DELER: Nord-Norges høyeste bautastein ble smadret av en kantryddemaskin. Her ser vi bruddet i bakkenivå, og toppen som også er brukket av.

Foto: Gunnar Grytøyr

Kulturvernsjef Egil Murud i Nordland fylkeskommune kalte det en kulturminnetragedie og valgte å politianmelde saken.

Må snakke med advokat

I dag kom avgjørelsen og Steig Transport må betale en bot på 200.000 kroner, i tillegg til en erstatning på 25.000 kroner til Nordland fylkeskommune, skriver Avisa Nordland.

Steigen-ordfører Asle Schrøder snakket med den uheldige sjåføren i fjor og kunne fortelle at han var like knust som steinen.

I dag forteller Styreleder Atle Pedersen i Steig Transport til NRK at de skal gå igjennom begrunnelsen for bota med en advokat, før de tar en avgjørelse om den godtas.

Fallossymbol

Den seks meter høye og over 1000 år game «Langsteinen» fra yngre jernalder har fascinert både lokalbefolkning og arkeologer i flere tiår. Steinen er tidfestet til cirka 200–600 år etter Kristus – altså før vikingtiden.

Ifølge helnessund.net kan steinen ha vært en del av en fallosdyrkende religion. I Olav den helliges saga kan vi lese historien om Vølse – en dyrking av en avskåret hestepenis.