Nytt regelverk skal sikre miljøet i polare havstrøk

– De nye reglene betyr et skjerpet regelverk for ferdsel i Arktis og Antarktis, sier næringsminister Monica Mæland.

Til nå har det ikke vært regelverk som regulerer skipsfart i arktiske strøk, men nå har regjeringa godkjent den såkalte «polarkoden» - en internasjonal avtale mellom 170 land.

Polarkoden inneholder tilleggskrav for design, konstruksjon, utstyr, drift, opplæring, søk og redning for skip som opererer i det tøffe miljøet i Arktis og Antarktis.

– Det hersker spesielle forhold her, både når det gjelder vær, kommunikasjonsforhold, redning og beredskap. Polarkoden handler om å forebygge ulykker på skip, mennesker og på miljøet, forteller Mæland.

– Virker forebyggende

Redningslederne ved Hovedredningssentralen Nord-Norge er blant de som har merket den økte skipstrafikken i nordområdene. De dekker et stort område – fra grensen til Nord-Norge, helt opp til Nordpolen.

I fjor hadde de hele 240 sjøhendelser i det området som omfattes av polarkoden.

– Det kan være alt fra grunnstøting til kantring, til båt med motorproblemer eller mannskap med sykdom som trenger øyeblikkelig hjelp. Det er en rekke forskjellige typer sjøhendelser vi håndterer i området, sier avdelingsdirektør Bent-Ove Jamtli.

Han er positiv til de nye reglene.

– For det første virker regelverket forebyggende, for å hindre at ulykker skjer. For det andre øker det sjansen for å berge folk i livet når ulykken først er ute.

– Et svakt regelverk

Verdens Naturfond, WWF, mener på sin side at reglene skulle vært strengere. De har blant annet skrevet en artikkel der de har bedt utenriksministeren om å få sine kolleger med på et tungoljeforbud i hele Arktis.

– Det er flott at vi får en polarkode med miljø- og sikkerhetsregler for skipsfart i Arktis, men den koden vi nå får adresserer ikke de viktigste utfordringene, sier generalsekretær Nina Jensen i WWF.

Det er fem år siden hun var med å rydde opp etter Full City, som havarerte utenfor Langesund.

Det er hendelser som denne hun ønsker å unngå i fremtiden - spesielt i de mest sårbare havområdene.

– Norge har gjort en god innsats med å få på plass denne avtalen. Samtidig har politikerne vært en pådriver for at miljøreglene skal være så svake som mulig, for at man skulle få på plass en avtale.

Hun peker spesielt på den nevnte tungoljen, som både fraktes og brukes som drivstoff av mange tusen skip i de sårbare nordområdene. Den burde forbys, mener Jensen.

– Tungolje er kanskje den største påvirkningen fra skipsfart i Arktis. Det innføres ikke forbud, på tross av at man har tungoljeforbud i Antarktis og også rundt deler av Svalbard.

– Her har man landet på det absolutte minimum for å komme raskt på plass med en avtale. Så dette mener vi er et svakt regelverk, fastslår Jensen.

– Vil jobbe videre

Monica Mæland mener på sin side at de har gjort det de kan, og peker på at det er en utfordring å få 170 land til å bli enige.

– Vi skulle selvsagt ønsket at vi hadde kommet enda lenger, men det er altså bedre å ha regler knyttet til sikkerhet og miljø enn å ikke ha det. Så får vi også jobbe videre gjennom de internasjonale fora som eksisterer, for å ytterligere stramme til regelverket, hvis det er mulig å få til.

Mæland understreker at de miljøkravene som snart kommer, blant annet betyr totalforbud på utslipp av olje.

– Det blir også strengere krav knyttet til utslipp fra andre kilder, som kloakk og matavfall.

– Hvem skal følge med på at regelverket følges?

– Dette blir opp til flaggstatene å regulere. Det utstedes polarsertifikater knyttet til sikkerhet og miljø som skal dokumentere at skipene er konstruert på en måte som gjør at de kan gå i disse farvannene, og et miljøsertifikat hvor det kommer til å bli skjerpede krav knyttet til utslipp.

– Håper regelverket utvikles videre

Tilbake på Hovedredningssentralen i Bodø håper avdelingsdirektøren at regelverket utvikles videre i årene som kommer.

– De reglene til skipsfart i polare områder inngår som en del av førstelinjeberedskapen, også for redning. Det betyr at personellet som jobber om bord, turister på cruise og andre, får større sikkerhet, avslutter Bent-Ove Jamtli.