Ni av ti får et helt nytt liv etter behandling

– Allergi er en reaksjon hvor immunapparatet reagerer på ulike stoffer gjennom å produsere signalstoffer, såkalt IgE-stoff. Disse frisetter stoffer i kroppen som gir plager med rennende øyne og nese, tung pust og utslett, forklarer Terje Tollåli, avdelingsoverlege på lungeavdelingen i Bodø.

I år har det vært høysesong for pollen. På grunn av det tørre været og varmen begynte årets pollensesong mye tidligere enn hva den har gjort før.

Tollåli forklarer at dette er en ekstra slitsom tid for pollenallergikere.

– Når allergien blir ekstrem fungerer ikke de vanlige antihistamintablettene og flere må sykemelde seg flere uker i løpet av sommeren på grunn av allergi.

For disse kan immunterapi eller allergivaksinering være et godt alternativ.

– Her prøver man å lure kroppen til å tåle mer av det som utløser den allergiske reaksjonen gjennom å ta sprøyter eller tabletter med en liten dose av stoffet en er allergisk mot. Til slutt skal man bli immun, sier Tollåli.

Vaksineringen startes på lavt nivå med få molekyler, så økes dosen helt til man er på 100 000 molekyler.

– Det er den opptrappingen er som er hemmeligheten bak avreageringen.

Ett nytt liv

Behandlingen går over tre år og man kan få den enten gjennom sprøytebehandling eller tabletter.

Dersom man går for sprøyte settes den hver uke de første to eller tre månedene. Deretter hver sjette eller åttende uke i tre år.

– Dette er en behandling som krever mye av pasienten. Bryter man av behandlingen er det man har investert av vaksine bortkastet, man må derfor være veldig motivert og ha store plager for å gjennomføre. Det er en svært god behandling hvor ni av ti får et helt nytt liv etterpå, forklarer Tollåli.

June Stene Flæsen begynte behandlingen for sju år siden.

– Jeg har alltid slitt mye med gress – og pelsallergi. Når jeg kom på jobb midtsommers var jeg klart preget av pollenallergien min. Jeg fikk ikke sove, var trøtt, hadde hovne øyne og det rant snørr hele tiden.

Etter to år med sprøyter trengte hun ikke lengre allergimedisinen sin.

– Jeg trengte ikke nese – og øyedråper eller inhalasjon eller noen ting. Fra 2007 og til nå har jeg ikke brukt allergimedisin på noen som helst måte. Jeg kan klippe plenen og ligge i gresset å sole meg.

Selv om Flæsen fikk en svært god effekt av vaksineringen, forklarer Tollåli at ikke alle kan forvente det samme.

– En god effekt av behandlingen er at man kan ha et godt liv med kun antihistamin. Det er ikke alle som får så god effekt som det June har fått, men de aller fleste vil få et godt liv med antihistamintabletter.

– Vi må starte behandling på riktig del av året, altså høst eller tidlig vinter fordi vi må komme i gang med prosessen i god tid før neste pollensesong. Når det gjelder dyrehår kan vi starte når som helst, sier Tollåli.

Kan utvikle anafylaksi

Tollåli presiserer at det er ikke helt lett å gjennomføre behandlingen.

– Dette er ingen ufarlig behandling. Det er en liten risiko for å utvikle anafylaksi, en sterk allergisk reaksjon. Derfor må behandlingen starte på sykehus til den er kommet på et vedlikeholdsnivå. Deretter kan behandlingen fortsettes hos fastlege når det gjelder sprøyter, tabletter kan tas hjemme.

Bivirkningene i starten kan ofte være svært ubehagelige.

– De vanligste bivirkningene er at man får en hevelse som vil klø ganske mye. Mange vil oppleve at de blir trøtte, omtrent slik de fleste allergikere opplever på sommeren når det er mye pollen ute. Derfor må de ofte sykemeldes den dagen de tar vaksinen, forklarer han.

– Når det gjelder tabletter får mange en veldig nummen følelse i munnen. Dette går over, men mange synes det føles så ekkelt at de heller går over til sprøytebehandling.

Flæsen klarte ikke å gjennomføre de største dosene med vaksinen.

–Jeg ble veldig hoven rundt stikkstedene og veldig trøtt av behandlingen. Etter hvert ble jeg for trøtt, så jeg måtte stoppe med innsprøytingen før jeg fikk de største dosene.

Forskes på

Allergi er tema det forskes mye på. Tollåli forteller at det fortsatt er mye de ikke vet om temaet og ikke kan svare på.

– Når det gjelder allergivaksinen så langt har vi ekstrakt mot gress, bjørk, hund, katt, veps, bier og midd. Selv om vi ikke kan vaksinere mot for eksempel matallergi ennå, kan vi fortsatt gjøre de bedre. Mange allergier er kryssallergier. Noe som betyr at allergimolekylet i en matvare er så likt det molekylet man egentlig reagerer på at man får reaksjon likevel. Typiske kryssallergier er timotei – og glutenallergi eller bjørk-, nøtte- og sitrusallergi.

Allergivaksinebehandling forskes på i Danmark. Der prøver de nå å utvikle flere typer vaksine i tablettform.