Det spørsmålet har rundt 45 forskere fra 13 forskjellige land forsøkt å finne svar på. Ved hjelp av blant annet treringdateringer fra Alpene, Fennoskandia, Pyreneene samt skriftlige historiske dokumenter fra Tyskland, Sveits og Tsjekkia har forskerne klart å rekonstruere temperaturer over hele Europa helt tilbake til Romertiden.
Konklusjonen er at de siste tre tiårene trolig har vært de varmeste på over 2000 år, skriver nettstedet IFLScience.
Somrene de siste 30 år har i gjennomsnitt vært 1,3°C varmere enn for to tusen år siden. I tillegg har hetebølgene blitt lengre, hyppigere og mer alvorlige, skriver nettstedet videre.
– Vi har nå et detaljert bilde av hvordan sommertemperaturer har endret seg over Europa over mer enn to tusen år. Dette kan vi bruke til å teste klimamodellene som forteller om konsekvensene av framtidig klima, uttaler professor Jürg Luterbacher fra Universitetet i Giessen i en pressemelding.
- Les også:
Hetebølger
Dagens gjennomsnittstemperaturer fra de siste tretti årene beveger seg utenfor rammen av de naturlige svingningen, forteller forsker Johannes Werner.
Foto: PrivatStore deler av Europa har de siste tiårene opplevd en sterk økning i gjennomsnittlig sommertemperatur. I 2003, 2010 og 2015 var det betydelige hetebølger. Nå har man altså lyktes med å sette de varme somrene inn i et historisk perspektiv, skriver Bjerknessenteret på sine nettsider.
En av forfatterne bak studien er Johannes Werner ved Bjerknessenteret og Institutt for geovitenskap hos Universitetet i Bergen. Han har fortidsklima med klimastatistikk som spesialitet, og forteller til NRK at bakgrunnen for studien var at de ønsket å finne ut mer om de naturlige klimavariasjonene.
– Vi har gode indikasjoner på at sommertemperaturene de siste tretti år har vært de høyeste på 2100 år, selv om vi får mindre energi fra solen nå enn vi gjorde for 2000 år siden. Vi kan ikke si sikkert at dette skyldes utslipp av CO₂, men det passer med funnene i rapporten til IPCC, sier Werner.
Ut fra rekonstruksjonen ser forskerne at den naturlige temperaturvariasjonen har vært større enn man tidligere har trodd. Også vintertemperaturene er interessante, men der er det vanskeligere å finne nok data, legger Werner til.
Variasjon over europeiske sommertemperaturer fra 137 BCE til 2003 CE.
Foto: CC BY-SA 4.0 J.P. Werner/EuroMed2k MembersVarm periode
Hvis politikerne, og vi, klarer å følge opp Parisavtalen ved å radikalt kutte klimagassutslippene kan vi begrense oppvarmingen, sier klimaforsker Hans Olav Hygen.
Foto: Caroline Drefvelin / NRKSeksjonsleder for klimainformasjon ved Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen, synes studien er interessant.
– Ut fra resultatene her, og andre tilsvarende studier, er det ikke usannsynlig at vi nå er inn i en meget varm periode, muligens den varmeste vi har hatt i Europa på et par tusen år, sier Hygen.
Han påpeker samtidig at enhver studie har sine svakheter.
– En av de største utfordringene når vi går tilbake i historien er å finne robuste indikatorer og robuste metoder for å koble disse indikatorene til klimautviklingen.
