22 av 32 undersøkte isbreer i Norge er blitt mindre det siste året. Det viser målinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Seks breer er like store som i fjor, mens fire breer ble større i løpet av det siste året. Breene som er målt omfatter om lag 18 prosent av det samlede brearealet i Norge.
Tendensen for norske isbreer har vært en til dels rask tilbakegang siden 2000, slår NVE fast.
Krymper i rekordfart
Nordland har Engabreen, en utløper fra Svartisen i Meløy, gått tilbake 29 meter det siste året, og 247 meter tilbake siden 1999. I Okstindane i Hemnes har Corneliussenbreen gått litt tilbake siste år. Siden 2000 har den gått tilbake 180 meter. Storsteinsfjellbreen i Narvik har gått tilbake 9 meter det siste året.
Tendensen er den samme lengst nord i landet. Alle de fire breene som er målt i Lyngen og Vest-Finnmark er blitt mindre det siste året. Siden 1998 har tre av breene trukket seg tilbake 170, 200 og 320 meter.
Sammen tendens i sør
Rundt den nesten 500 kvadratkilometer store Jostedalsbreen har fem av elleve breer trukket seg tilbake mer enn 20 meter.
Briksdalsbreen i Stryn, en av de mest kjente brearmene til Jostedalsbreen, har trukket seg tilbake 12 meter siste året og totalt 430 meter siden 1999, slik at hele Briksdalsvatnet nå er isfritt.
Brenndalsbreen i Stryn og Fåbergstølsbreen i Luster gikk mest tilbake med henholdsvis 56 og 60 meter. Brenndalsbreen har trukket seg tilbake nesten 450 meter siden 2000.
Rundt Folgefonna i Hordaland, Norges tredje største isbre, har tre av seks målte breer gått tilbake. Bondhusbreen i Kvinnherad gikk tilbake 50 meter og har trukket seg tilbake 290 meter siden 1996.
Begge de målte brearmene fra Hardangerjøkulen gikk tilbake over 30 meter. Rembesdalsskåka i Eidfjord kommune har gått tilbake 317 meter siden 1997, mens Midtdalsbreen ved Finse har gått tilbake 115 meter siden 2001.