Hopp til innhold

Karin (83) har verdensrekord i skuddårsbarn

Karin og Henry Henriksen fra Andenes sikret seg plass i Guinness rekordbok som verdens eneste familie med tre skuddårsbarn. Men hvordan hun fikk det til har hun alltid holdt for seg selv. – Det er min hemmelighet, smiler hun lurt.

Mamma Karin Henriksen (79) omkranset av skuddårssøsknene Heidi (52) og Leif Martin (44).

FAMILIEN SKUDDÅR: Mamma Karin Henriksen (83) omkranset av skuddårssøsknene Heidi (52) og Leif Martin (44). den mellomste broren Olav jobber i Nordsjøen, og er ikke til stede på bildet.

Foto: INGER EIDEM, Østlandets blad

3.198 nordmenn har bursdag i dag, men bare tre av disse har fått plass i selveste Guinness rekordbok. For tre skuddårsbarn i samme familie er ikke hverdagskost, det er faktisk helt unikt.

– Ja, visst var det planlagt. Alle barna mine var planlagt. Ikke måtte jeg holde igjen heller, ler Karin Henriksen på telefon fra Andøya til NRK.no onsdag morgen.

29. februar 1960 fødte hun datteren Heidi. Nøyaktig fire år senere i 1964 kom sønnen Olav til verden. Men det stoppet ikke der – på skuddårsdagen i 1968 fødte hun nok en sønn som fikk navnet Leif-Martin.

Tre selskap på samme dag

De spesielle fødslene gikk ikke upåaktet hen.

– Det har vært mye styr helt fra de var små. Og bursdagene ble veldig spesielle. Når det endelig ble skuddårsdag ble det skikkelig bursdagsfest fra tidlig morgen til sene kvelden, minnes mamma Karin.

Mamma Karin jobbet nattevakter på sykehjem, men tok seg alltid tid til å lage tre selskap med kaker og boller. Yngstemann Leifs selskap kom først. Olavs gjester var deretter invitert. Om kvelden var det storesøster Heidis tur.

Siden har de tre søsknene feiret bursdagen 29. februar sammen så ofte de kan.

– Vi bor spredt, men har det fryktelig morsomt sammen. Vi har alltid hatt et nært og godt søskenforhold, sier Heidi.

I Guinness rekordbok

Skuddårsfamilien Henriksen

PÅ FROKOST-TV: I 2008 var skuddsårsfamilien på NRK frokost-tv. Her er Leif-Martin (44), Heidi (52), Olav (48) og mamma Karin (83) sammen med programleder Geir Rommetveit

Da vi fikk plass i Guinness rekordbok tidlig på 1980-tallet ble det gjort stas på familien med tur til Tokyo. De har også deltatt i amerikanske Martha Stewart Show, via telefon og i Frokost-TV og på Norge Rundt.

På hver sin kant av landet

I dag er barna er spredt ut over hele landet i nord og sør. Men de har god kontakt – spesielt 29. februar.

– Da jeg var lita jente skjønte jeg ikke helt dette her. At jeg fikk to småbrødre med bursdag på samme dag, føltes helt naturlig. Det var først senere at jeg skjønte hvor spesielt dette var, sier Heidi (52), som egentlig bare fyller 13 år og går inn i puberteten i dag.

Lillebror Leif-Martin (44) fyller egentlig bare 11 år i dag. Og det passer ham veldig godt.

– He, he, jeg er barnslig av natur. Kanskje blir det boller og brus i dag?

Sønnen «eldre» enn far

Leif-Martin, Olav og Heidi Henriksen fotografert av lokalavisen i 1975.

SKUDDÅRSBARNA: Leif-Martin (på sykkel), Olav og Heidi Henriksen fotografert av lokalavisen i 1975.

Foto: Faksimile

Det har vært mye gøy opp igjennom årene som skuddårsbarn, men det var litt pussig da Leif Martins sønn fylte 10 i 2004.

– Da var han plutselig «eldre» enn sin far, smiler Leif-Martin.

Har prøvd å gjenta bragden

I alle år har mamma Karin (og faren Henry mens han levde) veldig hemmelighetsfulle om hvordan de hadde klart å få tre skuddårsbarn på 12 år.

– Vi fikk aldri noe skikkelig svar. Det var deres yrkeshemmelighet, forteller Heidi, som er den eneste av søsknene som fortsatt på hjemme på Andøya.

Og hun legger ikke skjul på at hun har prøvd å gjenta foreldrenes verdensrekord.

– Men slikt kan ikke planlegges, det er helt sikkert, sier Heidi, som har født to sønner.

– Nei, ikke på den naturlige måten, skyter Leif-Martin inn.

– Egentlig fantastisk

Selv om alle tre søsknene i dag har passert både 40 og 50 år, synes det ennå det er ganske spesielt å være verdens eneste skuddårssøskenflokk.

– Vi tar det som en selvfølge, men egentlig er det helt fantastisk, sier de.

Derfor har vi skuddår

Årsaken til at vi markerer skuddår er at året ikke har et helt antall dager.

Det er 365 og en kvart dag i et år. For å få det til må vi ha tre år med 365 dager og ett år med 366 dager slik at det i løpet av fire år, sier professor Kåre Aksnes, som er formann i Den norske Almanakkkomiteen.

– Skuddårsdagen ble innført allerede i år 46 f. Kr av Julius Cæsar. Dette året ble kalt forvirringens år, fordi man måtte kaste bort hele 90 dager for å komme i rute med solåret, sier Aksnes til Nitimen.

Og hvorfor det ble akkurat 29. februar har også en logisk forklaring.

– De gamle romerne begynte året 1. mars. Så den siste dagen i februar var den siste dagen i deres år.

Dersom man ikke hadde hatt denne "justeringsdagen" kunne vi etter mange år fått julaften midt på sommeren.

– Vi ville fort kommet i utakt med årstidene. Da man i 1582 gikk over til den gregorianske kalenderen kastet man bort 10 dager ved å gå direkte fra 4. oktober til 15. oktober.