Sammen med dølehesten og fjordingen, er nordlandshestens framtid svært usikker.
– I ytterste konsekvens så er det krise for disse hesterasene. Dette viser en negativ utvikling, og er ikke noe som har skjedd i løpet av de siste årene. Det har foregått over den siste tiårsperioden, sier Hanne Fjerdingby Olsen som er forsker ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås.
Hun har skrevet en doktoravhandling om forvaltningen av de norske hesterasene, skriver forskning.no.
Olsen forteller at det i løpet av 2010 ble født under 200 føll fra hver av rasene.
– Det er mest kritisk for nordlandshesten fordi antall fødte føll er så lavt. Det er kritisk for de to andre også, for i fjor lå alle rasene under 200 fødte føll. Det er den grensa vi har satt for når det begynner å bli kritisk, forteller hun.
Hvis utviklingen fortsetter som i dag kan rasene i verste fall ha forsvunnet i løpet av et par generasjoner.
En liten trøst er det at norsk kaldblodstraver, som også er en del av de fire tradisjonelle norske rasene, klarer seg godt. Den brukes i travsport og antallet hester er relativt stort i forhold til hos de andre rasene.
– Har en utfordring som rase
Det er antall fødte føll og avlsproblematikk som er hovedårsaken til problemene for de norske hestene. I tillegg har konkurransen fra importerte raser økt betraktelig.
– Det er klart at de har fått en mye større konkurranse fra importerte hesteraser de siste ti årene. De norske hestene har gått fra å være rene arbeidshester, til å skulle være allsidige hobby- og fritidshester. De har rett og slett en stor utfordring som rase, forteller Olsen.
(artikkelen fortsetter under)
Lukkede raser
De tre nevnte rasene er lukkede raser. Det vil si at det bare brukes dyr som er i rasen i avlen. Det er derfor det ikke mulig å spe på med egnede gener fra andre raser og omstillingen fra brukshester til fritidshester tar lang tid.
Forsker Olsen mener imidlertid at det ikke bare er hestenes egenskaper det skorter på.
– Dette handler også om markedsføring. Det er ikke sånn at disse rasene ikke er brukbare, for det er ikke sant. Spørsmålet er hvordan man skal profilere rasene i markedet. Vi må framheve de fordelene som de norske rasene har, sier hun.
Bør brukes i helsesammenheng
Og Olsen peker på det som kan bli rasenes redning.
– Disse tre rasene representerer noe viktig i forhold til bruk av hest i helsesammenheng. De er robuste og tåler en trøkk. Bruk av hest i helse- og fritidssammenheng er et segment som vokser i markedet, og da trenger man en hest som kan levere disse tjenestene. Det gjør disse rasene, forteller hun.
Og gir noen eksempler.
– Fjordhesten er kjent for å kunne ta seg frem i bratt fjellterreng, og det er et eksempel på et rasefortrinn ute i markedet. Nordlandshesten er seig og utholdende og klarer å bære tungt selv om den er liten.
(artikkelen fortsetter under)
Kan lide samme skjebne som lofothesten
At norske hesteraser blir utryddet er ikke noe nytt.
I 1899 ble den siste lofothesten skutt. Dermed var det slutt for rasen som var i slekt med nordlandshesten.
Lofothesten var en god arbeidshest, som først og fremst ble brukt til transport og skyss.
Men dessverre så ikke folk nytten av lofothesten på slutten av 1800-tallet. Det kan se ut til at hesten gikk av moten, og andre hjelpemidler inntok hestens plass.
- Les mer her: Den siste lofothesten