– Tidsspørsmål før e-sport blir større enn langrenn

– Situasjonen i Norge hva gjelder e-sport, det er rett og slett flaut.

NRK snakker med Nicholas Korsgård over Skype. Han befinner seg i Bern i Sveits, hvor han har blitt håndplukket til en helt spesiell satsing.

Satsinga er det en av landets største banker som står bak. PostFinance ønsker å etablere et profesjonelt lag i spillet League of Legends. Aldri før har en så stor finansiell institusjon gått så tungt inn og satset på e-sport i Europa.

Fram til 20. august har 820 spillere fra 36 land meldt sin interesse gjennom prosjektets hjemmeside. Banken vil dekke alle utgifter for fem heldige håpefulle et helt år. I tillegg til en månedslønn på 2.500 franc. Rundt 22.500 norske kroner.

Til denne satsinga, har banken lett etter noen som både kan plukke ut spillerne fra søkerbunken, trene og lede laget gjennom hele 2019.

Den personen fant de i Nordland, og fylkeshovedstaden Bodø. Nicholas Korsgård er fornøyd, men samtidig oppgitt over at telefonen kom fra Sveits og ikke Norge.

– Hvis en bank i Sveits kan gjøre dette, hvorfor kan ikke det samme gjøres i Norge? Både i Danmark og Sverige foregår det en stor satsing på e-sport. Men her i Norge henger vi etter, konstaterer 26-åringen.

En kjent skikkelse internasjonalt

Nicholas Korsgård er ingen hvem som helst innen e-sport.

Han har på få år rukket å bli en av de mest markante skikkelsene på den europeiske League of Legends-scenen. Et spill med over 100 millioner månedlige brukere.

Han har trent de aller største e-sportsorganisasjonene i Europa. Deriblant Origen, Fnatic og Ninjas in Pyjamas. Det kan sammenlignes med toppklubber, som Manchester United, innenfor fotball.

Nå er han klar på en ting: Det haster å få en skikkelig satsing på e-sport i Norge. Ellers risikerer vi å sakke akterut i en av verdens raskest voksende sporter.

– Sammenligner vi oss med våre naboland Danmark og Sverige, så er det få norske spillere som klarer å leve av dette. I Danmark er det i alle fall 50 til 80 spillere som lever profesjonelt av gaming. I Norge er vi ikke i nærheten av det samme antallet. Det er synd.

Seriøs idrett

I Danmark har investorer spyttet inn 200 millioner kroner, for å blant annet opprette et gigantisk e-sportssenter i København.

Fotballklubber som tyske FC Schalke 04, franske Paris Saint-Germain og danske F.C. København har alle gått inn i e-sport med full kraft.

I Sverige sendes de største arrangementene på TV. Mens det i Norge er langt mellom nyhetsartiklene – selv nå når vi har en nordmann med i den europeiske League of Legends-finalen i slutten av uka.

– Folk må skjønne at dette er seriøs idrett. Det er ikke snakk om overvektige folk som sitter i kjelleren hos mora si og «pimper» energidrikker, og knapt klarer å reise seg fra stolen, sier Korsgård.

Han mener vi her i Norge rett og slett er «gammeldags» i måten vi betrakter e-sport som noe som holder gutterommet til. Korsgård har selv ledet lag gjennom turneringer med 10.000 tilskuere.

– I de lagene jeg har vært involvert i, har det vært et støtteapparat rundt. Kosthold og fysisk mosjon står i fokus. Skal du holde ut mot de beste i verden, må formen være på topp. Du må holde fokus, gjerne over flere timer.

Mener vi bør se mot våre naboland

Mangelen på støtte fra norske sponsorer er blant de største utfordringene for norsk e-sport, mener Kim-Erik Aanes.

Han har siden barndommen interessert seg for gaming, og har vært med på å skape profiler som har hevdet seg både nasjonalt og internasjonalt. I dag leder han e-sportssatsinga til Vefsn folkehøgskole i Mosjøen.

Aanes er glad for at en sveitsisk bank går så tungt inn og satser på e-sport, og i tillegg henter inn kompetanse fra Norge.

Men at det samtidig er synd at vi ikke har fått øynene opp på en tilsvarende måte her hjemme.

– Per i dag er det tynt med norske bedrifter som har sett markedsverdien i e-sport. Jeg tenker at mange har sovet i timen. Både i Sverige og Danmark investerer næringslivet tungt. I Sverige er flere av e-sportslagene store multimillionselskap.

Kan bli OL-gren

Han understreker at det ikke handler om mangelen på talent i Norge. De er det flere av. Men norske spillere må i stor grad utenlands for å få realisert sitt potensial.

I Telenorligaen, som er den største ligaen for e-sport i Norge, er premiepotten på 300.000. De pengene skal fordeles på ulike spill, og flere spillere i hvert spill.

Sponsorer er dermed livslinja til de fleste spillere og lag.

– Vi trenger norske investorer som tør å gå inn og satse. Slik som de gjør overalt i Europa nå. Hvis ikke risikerer vi å ikke kunne hevde oss i en ny enorm global idrett, fordi vi havner bakpå.

Når e-sport snart kan inngå som egen gren i OL, vil det være skammelig at Norge ikke har tatt bedre vare på sine talenter, antyder Aanes.

– Langrenn er vår nasjonalsport i dag. Profesjonell gaming har potensial til å bli større enn det. Ja, det er vel egentlig bare et tidsspørsmål, såfremt vi tar det på alvor. Vi har både talentene og kompetansen som trengs for å hevde oss internasjonalt.

385 millioner seere globalt

Men da må altså norske aktører med finansielle muskler på banen i større grad enn i dag.

For PostFinance i Sveits ser de i alle fall verdien av å gå tungt inn i e-sport.

Talsperson Johannes Möri sier til NRK at e-sport er blant verdens raskest voksende sporter, og allerede omsetter for milliarder av dollar.

De som vinner de største turneringene, kan vente seg millioner i premiepenger.

I fjor nådde e-sport ut til et globalt publikum på 385 millioner mennesker.

Banken vil gjerne ta del i denne «spennende industrien», og de fem heldige spillerne vil også få oppgaver underveis som bidrar til å profilere banken.

– I et strategisk perspektiv er målet vårt å bli den største digitale banken i Sveits. Vi har en sterk tro på at e-sport vil hjelpe oss å nå en ung kundegruppe i den forbindelse.

DNB ser potensial i e-sport

Kanskje er dette en erkjennelse som også når norske banker.

Kommunikasjonssjef Ida Håvik i SpareBank1 forteller til NRK at de har hatt dialog med enkelte aktører, og at det kan bli aktuelt med e-sportssponsing i fremtida.

Og informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB forteller at de, for første gang, har inngått et sponsorsamarbeid med det profesjonelle e-sportslaget Nordavind. Et lag som er tilknyttet fotballklubben Vålerenga.

Blir det et vellykket samarbeid, kan det bli aktuelt å utvide og sponse andre lag i fremtida.

– Dette er en ny læring for oss i banken, men vi ser at vi kan nå en litt annen målgruppe enn vi kan med TV-reklame og andre typer sponsorater.

– Noen vil kanskje si at det har tatt sin tid. Har dere sovet i timen?

– Jeg tror han kan ha rett i at vi har hengt litt etter. Men at sporten nå har tiltrukket seg store sponsorer som oss, er et uttrykk for at dette har vokst i Norge og blitt mer profesjonell.

Håper på aksept

Fra Bern er Nicholas Korsgård opptatt av å snakke opp e-sport.

Han tror det vil være enklere for foreldre å akseptere barns gaming, hvis det blir lettere å gjøre karriere på spilling her hjemme.

– I dag er det nesten ikke mulig å livnære seg av e-sport, og da blir det vanskelig for foreldre å la egne barn satse fullt ut på dette.

– Også vi som spillere må jobbe for å få aksept. Å vise at dette er noe som krever dedikasjon, der både kosthold og trening inngår, sier Korsgård.

E-sportslærer Kim Erik Aanes tar også til orde for at norske spillere må bli flinkere til å profilere seg selv, slik som spillerne i våre naboland er. I tillegg må norsk presse bli flinkere til å omtale bragdene til våre fremste spillere.

– En sponsor er til syvende og sist opptatt av rekkevidde. Her er det mye lærdom å hente fra hvordan Ski-Norge jobber.

Se Korsgård forklare det sveitsiske konseptet i denne videoen.