Det er bevilget 81 millioner kroner til det nye senteret, og pengene er bevilget gjennom revidert nasjonalbudsjett. En av dem som er aller mest fornøyd med det nye Narviksenteret i dag er museumsbestyrer Ulf Torgersen ved Krigsminnemuseet i Narvik – som i dag holder til i gamle, slitte lokaler fra 1930.
– Vi skal drive med formidling og forskning av den viktige krigshistorien i Narvik og Nord-Norge. Dette senteret får nasjonal betydning, sier Torgersen til NRK.no.
Senteret, som skal inneholde foruten Krigsmuseet, et forskningssenter og et dokumentasjonssenter vil gi en enestående mulighet til å kunne formidle krigshistorien i Narvik og Nord-Norge på en måte det fortjener.
– Finansieringsmodellen er at Stortinget hvert år framover vil finansiere avdrag og avkastninger på de 81 millionene. Dermed blir det økt ramme på fire til seks millioner årlig til senteret i årene framover , sier stortingsrepresentant Geir Ketil Hansen.
I tillegg til Krigsmuseet skal det nye senteret på totalt 8000 kvadratmeter også inneholde bibliotek og et banklokale.
Over 70 år siden Slaget om Narvik
Nyheten om senteret kommer tre år etter 70-årsmarkeringen av Slaget om Narvik, som pågikk våren 1940. Narvik var et viktig mål for Hitler-Tyskland fordi byen var et viktig utskipningssted for jernmalm fra de svenske gruvene i Kiruna.
- Les også: Nazi-ørn opp fra dypet etter 71 år
- Les også: Slaget om Narvik blir film
- Les også: Krigsvrak tømmes for olje
9. april 1940 ble starten på to måneder med harde kamper i Narvik og fjellene rundt. Med hjelp av mer enn 20.000 allierte soldater fra Frankrike, Polen og Storbritannia, ble tyskerne jaget fra byen. Nærmere 10.000 norske soldater deltok i disse kampene. 28. mai var byen gjenerobret.
Seieren påførte Hitler-Tyskland deres aller første nederlag under 2. verdenskrig, og satte Narvik på verdenskartet. Narvikfelttoget står den dag i dag sterkt i internasjonal militærhistorie.
Rykket inn 9. juni
Både den 28. mai og de påfølgende dagene sendte tyskerne voldsomme bomberegn mot byen, før de selv måtte flykte. I et av bombetoktene omkom 35 mennesker, mens 165 bygninger i sentrum ble totalt ødelagt.
Tyskernes erobringer i Vest-Europa fikk imidlertid høyere prioritet hos de allierte, og Frankrike og England overførte i juni sine avdelinger fra Norge til Frankrike. Dermed kunne tyskerne rykke inn i Narvik igjen 9. juni.
- Les også: Da Narvik sto i verdens søkelys
- Les også: Mener krigen i Narvik er glemt
- Les også: Fant britisk krigsskip på havets bunn