Hopp til innhold

Nå kommer kuttene i ferge- og hurtigbåtruter

Samferdselsråden i Nordland ser ingen annen mulighet enn å kutte i ferge- og hurtigbåtruter. – Dette blir både utfordrende og smertefulle kutt, sier Wilfred Nordlund (Sp).

Ferga Lovund og hurtigbåten Lurøyprinsessa utenfor Stokkvågen.

I løpet av kort tid starter møtene med kommunene der samferdselsrådet ønsker innspill på hvilke anløp og båtruter som kan sløyfes.

Foto: Trond Danielsen

I vår ble kuttforslagene lagt på is, men nå varsler fylkesråd at man må regne med færre anløp og fergekutt i nær fremtid. Årsaken er at reduserte inntekter fra staten på nærmere 300 millioner kroner.

– Det er ingen vei utenom kutt av ferge og hurtigbåtruter i Nordland med de overføringene vi nå får fra staten, sier Wilfred Nordlund, som er ny fylkesråd for samferdsel.

Må sløyfe flere båtruter

Willfred Nordlund (Sp) i Nordland

For en måned ble Willfred Nordlund ny samferdselsråd i Nordland.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

I dag møter Nordlund på sitt første fylkesting som fylkesråd. I løpet av kort tid starter møtene med kommunene der han ønsker innspill på hvilke anløp og båtruter som kan sløyfes.

– Med mindre Stortinget og regjeringen endrer synet på dette området kommer det til å gå ut over det tilbudet vi har i dag.

Når Nordlund ble utpekt som nytt samferdselsråd i Nordland uttalte han til NRK at han skulle ta innbyggerne med på råd når fylket skal tegne nye samferdselskart.

I løpet av november skal Nordlund møte flere av kystkommunene i fylket for å få innspill på hvilke ruter og anløp som kan kuttes når det nye samferdselskartet i Nordland skal tegnes. Et arbeid som skal være ferdig til neste høst.

– Dette blir både utfordrende og smertefulle kutt, sier Nordlund.

Nordland fylkeskommuner bruker om lag 900 millioner kroner årlig på samferdsel. Mellom 500 og 600 millioner av dette går til å drifte ferger og hurtigbåter.

Ifølge Nordlund risikerer Nordland å bli straffet ytterligere dersom man lykkes med å rasjonalisere ferge- og hurtigbåtdrifta.

– Det er høyst spesielt at man ved å gjøre mer effektiviserende grep blir straffet med enda mindre penger året etterpå.

– Fylkene i nord får mest

Det nye inntektssystemet omfordeler 1,2 milliarder milliarder kroner mellom fylkene. For Oslo er gevinsten 672 millioner og for Rogaland 347 millioner kroner. Nordland taper 283 millioner, mens Troms og Finnmark taper henholdsvis 93 og 18 millioner. (Se tabell nederst)

Ferga Sigrid ved innløpet til Melbu havn

Nesten 80 prosent av budsjettet til Nordland fylkeskommune er samferdsel og utdanning.

Foto: Bjørn Eide

Leder i Kommunalkomiteen på Stortinget Helge André Njåstad (Frp) sier til NRK at de tre nordnorske fylkene blir vinnere også etter at det nye inntektssystemet har trådt i kraft.

– De nordnorske fylkene vil få aller mest per innbygger, sammen med Sogn og Fjordane også i fremtiden. De får beholde Nord-Norge-tilskuddet og lavere arbeidsgiveravgift. Gjennomsnittsfylket har i dag 12.000 kroner per innbygger. De nordnorske vil ha, selv etter et nytt inntektssystem, nærmere 20.000 kroner per innbygger, sier Njåstad.

Før helga avviste også Kommunaldepartementet at fylkeskommunene i Nord-Norge rammes urettmessig.

– Fylkespolitikere i nord opprettholder forestillingen om den sutrete nordlendingen, sa statssekretær Per Willy Amundsen (Frp).

Nytt inntektssystem for fylkeskommunene

Fylke

Fordelings- virkning i kr pr innb.

Fordelings- virkning tot. i mill. kr

Sum tap i mill. kr

Sum gevinst i mill. kr

Nordland

-1 171

-283

-283

Sogn og Fjordane

-2 559

-279

-279

Hedmark

-687

-134

-134

Nord-Trøndelag

-896

-121

-121

Troms

-570

-93

-93

Østfold

-253

-73

-73

Telemark

-351

-60

-60

Hordaland

-111

-56

-56

Akershus

-85

-49

-49

Oppland

-247

-47

-47

Finnmark

-236

-18

-18

Aust-Agder

-145

-17

-17

Buskerud

71

20

20

Vest-Agder

108

20

20

Møre og Romsdal

178

47

47

Sør-Trøndelag

189

58

58

Vestfold

270

65

65

Rogaland

750

347

347

Oslo

1 050

672

672

Sum

0

-1 229

1 229

Ekspander/minimer faktaboks