- Les også:
Ørjan Østensen går med rolige skritt mot en dør på kirurgisk avdeling ved sykehuset på Gravdal i Lofoten. Han har sett fram til denne dagen, å endelig få møte sin skipper og arbeidskollega.
Sist han så Per Asbjørn Wærstad var for nøyaktig en måned siden. Da lå han hardt skadet på dekket på MK Uregutt, etter at hvalkanonen hadde eksplodert mellom fingrene hans, under et tokt i Vestfjorden.
– Alt skjedde så fort
– Alt skjedde så fort. Jeg visste at jeg måtte tilkalle hjelp i rett rekkefølge. Og samtidig slå full fart med kurs for Ballstad, som lå nærmest oss.
Ørjan Østensen, som er mannskap på MK Uregutt, handlet helt etter læreboka og gjorde de rette tingene i riktig rekkefølge. Hans farlig skadde arbeidskamerat ble fløyet til Universitetessykehuset i Tromsø.
– Det har vært tunge dager å gå hjemme og vente. Jeg har tenkt mye på det som skjedde. Og det har plaget nattesøvnen. Det var en massiv skade han fikk. Men nå gleder jeg meg til å møte han igjen.
Ørjan Østensen tar tak i døra og går inn. I senga ligger Per Asbjørn Wærstad, han er lappet sammen med skruer og jernbøyler. De to tar hverandre i hånda, takker for sist og klemmer hverandre.
– Et trasig syn
– Det var et trasig siste syn, sier Ørjan Østensen.
– Det går bedre nå, sier Per Asbjørn Wærstad.
– Ja, det er klart, sier hans redningsmann og setter seg ved siden av sykesenga.
Per Asbjørn Wærstad har ligget på operasjonsbenken i Tromsø i nesten 30 timer. I helgen ble han overført til lokalsykehuset på Gravdal. Han har fått ny hud, nye blodårer og kanskje er førligheten i hånden berget. Han husker lite av transporten til Tromsø, men han husker godt da det smalt.
Skulle lade kanonen da det smalt
– Jeg skulle lade kanonen og skjøv sluttstykket fram for å låse det og vri. Men da smalt det, sluttstykket kom tilbake og traff meg i armen. Trykket har slått ned i låret, og legen sammenlignet det med en krigsskade, som trykket fra en granat.
Hvalkanonen er fremdeles beslaglagt, og det er uklart hva som var årsaken til eksplosjonen. Per Asbjørn Wærstad priser seg over at ulykken skjedde såpass nært land og ikke minst over at hans kamerat og kollega handlet så rett og så snart.
Ut på ny fangst igjen
– Jeg har mye å takke Ørjan for, sier skipperen på MK Uregutt, og hever den friske høyrehånda mot sin redningsmann. De to har allerede bestemt seg, de skal ut på ny fangst etter vågehval også i framtida.
- Det skal vi, det er bra sikkert, sier skipperen og hans redningsmann på MK Uregutt.