– Du vet hva du begir seg ut på når du dykker på slike dybder. Selv om familien gjerne vil ha dem ut, håper jeg de forstår at man ikke kan sette andres liv og helse på spill for å hente dem opp. Men jeg håper de gjør et forsøk, sier Bjarte Vestøl.
To finske grottedykkere omkom natt til fredag i Pluragrotta, halvannen kilometer inn i Nord-Europas lengste grottesystem. De to døde dykkerne skal befinne seg på rundt 130 meters dyp.
Blinket med lommelykta
Vestøl har fortsatt smertelige minner fra den forrige dødsulykken i Pluragrotta – da dykkerkompisen Ståle Tveitane (37) fra Grimstad omkom på 110 meter.
Onsdag 16. august 2006 utforsket Vestøl og Tveitane det omfattende grottesystemet i Plurdalen i Rana i august 2006. De hadde vært 1300 meter inn og på 110 meters dyp, og var på vei ut igjen da ulykken skjedde.
Et blink med lommelykt fortalte Vestøl at noe var galt. Tveita hadde gått tom for luft etter å ha fått skader på dykkerutstyret underveis. Vestøl fikk kompisen med seg et stykke oppover, men da de var på 75 meters dyp måtte han gi opp for å selv berge livet.
– Jeg var veldig i tvil om jeg noen gang ville klare å komme meg ut selv, sier Vestøl.
– Tenker fortsatt på Ståle
Siden ulykkesdagen i 2006 har ikke Bjarte Vestøl dykket i Pluragrotta.
– Det har ikke vært noe gøy å dykke etter det som skjedde med Ståle. Det har ikke gitt meg noe. Jeg har knappe 10 dykk i året i havet nå. Men jeg kjenner suget av og til. Samtidig tenker jeg hele tiden på det som skjedde med Ståle, sier han til NRK.no.
Det tok tre uker før Ståle Tveitane ble hentet opp fra Pluragrotta for sju år siden.
– Det fantes kompetanse på stedet, som politiet ikke ville bruke. Nå er det annerledes. De tre som overlevde dykket er ikke egnet for å dykke på ei stund på grunn av dykkersyke. De finske dykkerne ligger også mye lenger inn, og det er mye mer krevende, sier Vestøl.
- Les også:
- Les også:
Politiet på Helgeland vet ikke når de kan begynne arbeidet med å hente ut de to finske grottedykkerne som omkom natt til fredag.
– Det er spesielt å oppleve at dette skjer igjen. Det er veldig trist, sier han til NRK.no.
– Hvit flekk på kartet
Grottesystemet i Rana har i flere tiår vært et yndet utfartsmål for dykkerentusiaster. Det første kjente dykk ble gjort i 1980, og det skal være dykket ned til 135 meter. Vestøl skjønner godt hvorfor dykkere fra hele verden oppsøker Plura-systemet.
– Det er en hvit flekk på kartet som mange vil utforske. Grottesystemet er svært dypt og krevende. Dybden innover gjør det spesielt krevende.
Alle problemer som skjer må løses under vann.
Tidkrevende operasjon
Bjarte Vestøl sier det finnes flere dykkere i Norge som har kompetanse til å hente ut de to døde finske dykkerne.
– Det er en tidkrevende operasjon og det kreves ekstremt med utstyr. Det er også svært vanskelig å dra med seg omkomne dykkere ut av ei slik grotte.
Selv ser han for seg at redningsteamet tar i bruk en ROV, en fjernstyrt undervannsfarkost.
- Les også:
- Les også:
– Jeg har dykket på 110 meters dybde i grotta. Alle passasjene ned til 110 meter er det mulig å føre en ROV gjennom. Slik får redningsmannskapet filmet situasjonen og gjort en vurdering, sier han til NRK.no.
Håper det ikke blir dykkerforbud
Politiet på Helgeland har nedlagt dykker- og ferdselsforbud i grotta og satt opp vakthold på stedet. Flere grottedykkere NRK.no snakket med før helga frykter et permanent dykkerforbud etter den andre dødsulykka på sju år.
– Jeg håper inderlig ikke at det blir noe dykkeforbud. Det blir feil å sette en grense for befolkningen i forhold til allemannsretten. Hvor skal man da sette grensen, spør Vestøl.
– Kan nesten ikke bli verre
Oslo brann- og redningsetat, som også bisto i etter dødsulykken i 2006 påpeker vanskelighetene rundt en bergingsaksjon i Pluragrotta.
– Det blir nesten ikke verre enn dette. Det finnes ikke teknologi som gir oss kommunikasjon inn i grotta. Arbeidstilsynet har det som et absolutt krav. Det går ikke her. Vi snakker om 130 meters vanndyp og en drøy kilometer inn i fjellet, sa etatens avdelingssjef Fredrik Frøland til NTB mandag.
Godt grunnlag
Frøland sier at arbeidet som ble gjort i 2006 imidlertid danner et godt grunnlag for et nytt dykk.
– Så det kan hende at det går raskere denne gangen. Til gjengjeld er det dypere. Det gjenstår å se om kontaktene fra 2006 fortsatt er aktuelle. Arbeidet som ble gjort for ti år siden er godt dokumentert, sier han.
Han sier at ekspertisen for den typen dykk det dreier seg om for å få de to omkomne ut, er bedre i utlandet.
– Det var engelske dykkere som foretok den dypeste delen av dykket i 2006. Vi vil også etablere kontakter å gi støtte i form av overflate- og grunndykking, sier avdelingssjefen.
