Så godt som alle gravlagte sovjetere i Nord-Norge ble i etterkrigstiden samlet på Tjøtta krigsgravplass i Alstahaug kommune i Nordland. Fram til nå har mange av disse vært ukjente.
– Krigsgravplassen på Tjøtta har en helt spesiell historie. Arbeidet med å identifisere tidligere ukjente sovjetere som ble gravlagt her, har pågått gjennom mange år. Nå får vi på plass en bevilgning som gjør at dette arbeidet endelig kan sluttføres, sier kulturminister Thorhild Widvey i en pressemelding.
Økningen fører til at 4.000 umerkede graver på Tjøtta sovjetiske krigsgravplass i Nordland nå vil bli merket med navn.
I forslaget til kulturbudsjett for 2015 er det en økning i bevilgningene på 2,5 millioner kroner til navnemerking og en generell oppgradering av gravplassen.
– Dette er i pakt med departementets forslag. Nøyaktig hvor mye oppgraderinga vil koste vet vi ikke, og det kan bli mer enn 2,5 millioner. Men vi mener det er nok til å komme i gang, sier Per-Otto Gullaksen til Helgelands Blad.
Han er leder av krigsgravkontoret i Kulturdepartementet.
Ifølge Helgelands Blad skal det henges opp minneplater i bronse langsetter muren som omkranser kirkegården. På platene skal det stå navn, fødsels- og dødsår for de gravlagte som er identifisert – både de 826 som man visste om fra før, og de over 4.000 nye.
100.000 satt til slavearbeid
Om lag 100.000 sovjetiske krigsfanger ble sendt til slavearbeid i Norge under andre verdenskrig.
Fangene ble satt til å jobbe med utbygging av jernbanen, flyplasser og festninger. Behandlingen av russerfangene i Norge var jevnt over svært brutal.
– Tyskerne så på russerne som undermennesker. Norske øyenvitner forteller om krigsfanger som spiste griseavfall, frosne poteter og neper, gress og blomster. Fangene var alltid svært sultne og forsøkte i desperasjon å utnytte enhver mulighet til å skaffe ekstra mat. Tyske soldater forteller om fanger som spiste rå fisk og fiskeavfall, sa Marianne Neerland Soleim, post.doc ved NTNU og forsker ved Fallstadsenteret til NRK i 2012.
(artikkelen fortsetter under)
Skamplett rettet opp etter 63 år
De russiske fangene som måtte bøte med livet under bygging av jernbaner og veier ble gravlagt på krigskirkegårder, kirkegårder og ved militære og sivile anlegg i utmark, myrlendt terreng og utilgjengelige fjellområder.
Etter å ha slitt som tyskernes slaver i krigsårene, prøvde den norske staten å glemme de 13.500 døde russerne.
Selv om de har vært gravlagt her i landet i mer en 60 år visste norske myndigheter bare navnene på 2.700.
Norge har måttet tåle mye kritikk for ikke å ha lagt ned nok arbeid i identifisering av de gravlagte krigsfangene.
– De sovjetiske krigsfangene som var i Norge under krigen, har rett og slett vært glemt av det offisielle historie-Norge. Historikerne har først og fremst vært opptatt av norske tema. Russerne hadde en annen nasjonalitet. Heller ikke de store universitetene har ikke tatt tak i skjebnen til den store gruppen sovjetiske fanger, sa forsker Soleim.
(artikkelen fortsetter under)
Orienterte Medvedev
Først i 2008 startet det omfattende arbeidet med å rette opp uretten. Kultur- og kirkedepartementet bestemte at de 10.000 siste skal identifiseres så langt det lar seg gjøre. Første steg på veien var å legge tilbake gravsteiner som ble fjernet.
På Falstadsenteret i Nord-Trøndelag startet det nitide arbeidet med å identifisere de flere tusen anonyme gravene. Forskerne tok i bruk tysk og russisk arkivmateriale, og hadde i 2012 funnet identiteten til halvparten av de 13.700 fangene som ligger begravd i Norge.
Operasjon Asfalt
Men om russerfangenes historie var mørk i krigsårene, ble det ikke lysere under den kalde krigen. De som overlevde ble sendt tilbake til et Sovjet der Stalin for lengst hadde erklært dem «forrædere».
Mindre kjent er det at de som døde i Norge og fikk sin grav her, fikk gravene sine skjendet under en av Norges mest hemmelige operasjoner.
Norske myndigheter fryktet at russiske spioner forkledd som turister og pårørende skulle komme til Norge for å se til sine kjære, og i 1951 igangsatte Forsvarsdepartementet «Operasjon Asfalt».
Navnet ble brukt siden sekkene likene skulle fraktes i var impregnert med asfalt.
I første omgang ble cirka 4.500 lik gravd opp over hele Nord-Norge for å flytte dem til russerkirkegården i Tjøtta, sør for Sandnessjøen.