Hopp til innhold

Sønnen Lucas (7) har vært forsvunnet i ett år

– Den verste frykten er at jeg aldri skal få se sønnen min igjen. Men jeg kan ikke gi opp. Jeg vet at ett sted nede i Libya finnes det en liten gutt som lengter etter søsknene og familien sin i Norge, sier Kristel Jektvik.

Kristel Jektvik og sønnen Lukas

BORTE I ETT ÅR: Narvik-kvinnen Kristel Jektvik har ikke sett sønnen Lukas siden 14. desember i fjor.

Foto: Dan Henrik Klausen

Da Jektvik skulle hente sønnen Lucas på skolen 19. desember i fjor var han ikke der. Siden har hun verken sett eller hørt verken fra sønnen eller den libyske barnefaren.

– 14. desember 2011 var siste gang jeg så han. Da dro han til faren sin, sier Narvik-kvinnen Kristel Jektvik som ikke har sett sønnen sin på nøyaktig ett år.

Hver dag er blitt en kamp for å holde motet oppe.

– Jeg prøver å ikke gruble for mye, men heller jobbe med å samle inn penger til en eventuell rettssak i Libya. Lucas har også to eldre søsken, som gjør at dagene går, sier hun til NRK.no.

Faren siktet for barnebortføring

Kristel Jektvik

– Situasjonen tærer på kroppen, men jeg forsøker å være sterk, sier Kristel Jektvik. Sønnen har vært forsvunnet i ett år.

Foto: Dan Henrik Klausen

Ifølge politiet peker alle spor mot at Kristels ekssamboer tok med seg deres felles sønn til Libya. Barnefaren er siktet for overtredelse av straffelovens paragraf 216, å holde en umyndig borte fra sin omsorgsperson.

Både gutten og faren er etterlyst via Interpol. I tillegg er Kripos og Utenriksdepartementet (UD) koblet inn i bortføringssaken – uten at det har gitt resultater.

Fikk bistand fra UD

Jektviks advokat og UD har hjulpet kvinnen med å få bistand fra en advokat i Libya. Norske myndigheter kan ikke gjøre noe i Libya, men en libysk advokat kan bistå med å spore opp den ettersøkte barnefaren.

– Ekssamboeren min er lokalisert, men jeg vet ingenting om hvordan sønnen min har det eller om han lever i en familie. Jeg har flere ganger sendt mailer til sønnen min, men jeg vet ikke om han får lese dem.

Kristel Jektvik står klar til å reise til Libya den dagen det blir nødvendig. Saker om barnebortføring dekkes i dag av rettshjelpsordningen.

– Mitt håp er at jeg kan gå til rettslige skritt for i første omgang å få fastsatt besøksrett og samværsrett.

Deretter må hun starte prosessen med å få sønnen sin utlevert.

Fikk svar fra Stoltenberg

Kristel Jektvik har opprettet en Facebook-gruppe for sønnen, og har også fått inn en etterlysning på en europeisk nettside for savnede barn. I tillegg har hun vært i kontakt med den svenske organisasjonen Saknade barns nätverk som har registrert Lucas sin sak.

– De har kontakter i Libya som kan bistå med å spore opp savnede barn. De har også bistått i saker hvor det har lyktes å få barn tilbakeført, sier Jektvik.

Hun har blitt kjent med flere kvinner i Sverige, som er i samme situasjon som henne.

– Noen har kjempet i årevis for å få barnet sitt tilbake, mens andre har opplevd at barnefaren har returnert barnet, sier hun til NRK.no.

Tidligere i år skrev hun også brev til statsminister Jens Stoltenberg i håp om å få hjelp fra myndighetene.

– Det tærer på å ikke vite hvordan han har det. Om han går på skole. Jeg håper at han har det greit og at han er trygg Jeg vet han savner familien sin og søsknene sine i Norge. Derfor må jeg bare fortsette å være optimist, sier Kristel Jektvik.

– Dårlige odds

Kjell Schevig i rådgivningsportalen Bortført.no sier at oddsene for Kristel Jektvik skal få tilbake sønnen sin gjennom rettssystemet er små.

– Det er vanskelig nok å få tilbake barn som er bortført til land som er medlemmer av Haagkonvensjonen. Bare mellom 10–20 prosent av disse barna blir tilbakeført. Årsaken er at det finnes mange unntaksregler i Haagkonvensjonen, som gir domstolene i de respektive landene mulighet til selv å avgjøre hva de mener er barnets beste. Og de fleste land gir sine statsborgere medhold, sier Schevig til NRK.no.

Fra land i Nord-Afrika er det ekstra vanskelig.

– Jeg vil ikke ta fra Kristel Jektvik håpet, men dersom man ser nøkternt på det, tilsier all erfaringer på at det er nærmest håpløst. Det er sjelden at rettsprosessene i disse landene fører fram, sier han.

Bortført.no er skeptisk til den bistanden myndighetene gir foreldre som opplever at barna deres blir kidnappet.

– Foreldrene vi snakker med opplever likegyldighet og passivitet.

Organisasjonen har også registrert flere bortføringer etter den arabiske våren.

– Den arabiske demokratiseringen innebærer at mange politiske flyktninger bosatt i vesten nå vender tilbake; en uheldig konsekvens er flere barnebortføringer, sier Schevig.

71 barn bortført

På få år har antall barnebortføringer økt kraftig i Norge. Bare i 2010 økte antall barnebortføringer til utlandet med nærmere 80 prosent, viser tall fra Justisdepartementet. I fjor ble det bortført 71 barn til eller fra Norge. Noen av disse barna er søsken, og det var derfor 53 saker.

24 av de 53 sakene ble avsluttet, og i alt 25 barn ble returnert til sitt opprinnelige bostedsland. Tilsvarende tall for 2010 var 51 av 63 saker avsluttet og 54 barn returnert, ifølge Justisdepartementet.

Fem av sakene er knyttet til Polen, fem til Storbritannia og fem til Sverige. Deretter følger Danmark med fire saker, Spania med tre, Brasil med tre, USA med tre og Litauen med tre saker.