Hopp til innhold

Lokale fuglenavn forsvinner: Har du hørt om rævagauken?

Rævagauk, stupfjert og pipeknært er eksempler på navn som ble brukt på norske fugler før i tiden. Slike dialektnavn blir stadig sjeldnere.

Rævagauk er et av mange dialektnavn på enkeltbekkasinen

Rævagauk er et av mange dialektnavn på enkeltbekkasinen. Ved hjelp av vibrasjoner i stjerten lager den en spesiell lyd.

Foto: Jon Olav Larsen / NRK

– Da linerla var tilbake om våren, sa vi at nå har møkkerdongsiri kommet, sier Sverre Birkelund fra Meløy i Nordland til NRK.

Møkkerdongsiri er et av mange gamle norske navn på linerle. Den fant ofte fluer rundt møkkadungen ved fjøset.

– Møkkerdongsiri er det navnet jeg vokste opp med på 60-tallet. På gråspurv var huskaill det vanlige navnet, men nå sier folk gråspurv og linerle også her, forteller Birkelund.

Blir mer urbaniserte

Per Ole Syvertsen fra Mo i Rana er medlem av Norsk navnekomité for fugl

Per Ole Syvertsen fra Mo i Rana er medlem av Norsk navnekomité for fugl.

Foto: PAUL SHIMMINGS

Ornitolog Per Ole Syvertsen i Norsk navnekomité for fugl sier til NRK at gamle fuglenavn er i ferd med å forsvinne fra språket vårt. Det finnes sannsynligvis mange navn som ikke er nedskrevet, og noen av dem har nok gått tapt for alltid.

– I dag bruker mange naturlig nok de offisielle navnene som anvendes i mediene og som gjør at vi alle har en felles forståelse av hvilken art det er snakk om, påpeker Syvertsen.

– Dessuten blir vi mer og mer urbaniserte, så situasjonene hvor unge mennesker møter fugler i situasjoner hvor det er naturlig å omtale dem med navn blir sjeldnere, legger han til.

Vibrasjoner i stjerten

Dialektnavn på fugler har mange forskjellige opphav. For eksempel kan navnet være en beskrivelse av utseende, tilholdssted, næringsvalg eller adferd.

En del fugler har blitt navngitte ut ifra hvordan de låter. Når enkeltbekkasinen, en vadefugl som minner om en brunspraglet tjeld, flyr høyt over myra si, stuper den ned og skaper en merkelig lyd ved hjelp av vibrasjoner i stjerten.

Lyden har vært sammenlignet med hestehumring og geitemekring, og er årsaken til navn som hømmerhest og mækkergauk. Et noe mer spesielt navn som har blitt brukt i Rana i Nordland er rævagauk.

– Hømmerhest blir fortsatt brukt en del her i Meløy, i alle fall blant oss som begynner å bli godt voksne. Men navnet var mye vanligere før, sier Sverre Birkelund.

Alkekongens lokale navn fra Vega i Nordland
Foto: JON OLAV LARSEN

Tungebrekkende øvelse

Norsk navnekomité for fugl (NNKF), som Per Ole Syvertsen er medlem av, ble opprettet av Norsk Ornitologisk Forening i 1990. Komiteen brukte 17 år på å fastsette offisielle norske navn på alle verdens rundt 10.000 fuglearter.

Mange utenlandske fugler hadde manglet norske navn, og komiteen måtte dermed sette fantasien i sving. Det var ikke alltid lett å få til korte navn, røper Syvertsen:

– Et navn jeg synes treffer bra med tanke på assosiasjonen det gir, men som har en viss tungebrekkende øvelse ved seg, er ankarafantsikavanga. Fuglegruppen vanga finnes kun på Madagaskar, og ankarafantsika viser til en nasjonalpark på denne øya.

Sverre Birkelund (til venstre) brukte andre fuglenavn før i tiden

Sverre Birkelund (til venstre) brukte andre fuglenavn før i tiden, enn de offisielle som er vanlige nå. Her ser han på fugler i en hage i Lofoten.

Foto: JON OLAV LARSEN