– I åtte år lette jeg etter han, og endelig har han dukket opp, sier Camilla Johansen, som i år feirer jul i Brønnøysund for første gang.
For der bor nemlig hennes bror Øyvind Andreassen. En bror hun ikke kjente for få måneder siden.
– Dette er herlig, og jeg er så glad. Jeg er helt i himmelen, sier Andreassen, som tok imot søsteren sin på flyplassen lille julaften.
Skrev om savnet på bloggen sin
Trebarnsmoren la ut et innlegg med tittelen «Min ukjente bror» på bloggen sin i fjor. Da hadde hun allerede to år før snakket om savnet og letingen etter den bortadopterte broren både i Nordlys og Framtid i Nord, ifølge Nordlys.
– Det har egentlig røtter helt tilbake til barndommen. Jeg overhørte samtaler mellom mamma og pappa, og har alltid visst det. Men det var et tema det ikke ble snakket om, forteller Camilla Johansen til NRK.
Etter at foreldrene til Camilla døde har det vært viktig for henne å finne den eneste broren hun har, skrev Side2 tidligere i år. Men adopsjonen var taushetsbelagt, og med kun en fødselsdato å forholde seg til har letingen vært alt annet enn enkel.
– Jeg gikk aktivt inn for å finne han for åtte år siden. Jeg brukte sosiale medier, og ble etter hvert kontaktet av ulike medier. Uten at det ga resultat.
Fikk uventet hjelp
Øyvind Andreassen visste på sin side ikke at noen lette etter han, og er glad for at søsteren fant fram til han til slutt.
– Hun hadde lett lenge, og fikk til slutt en telefon fra en dame i Tønsberg. Hun var en som likte å løse gåter, forteller Øyvind.
Denne damen het Eva M Jensen og tok rundt 12 telefoner. Det ene ledet til det andre, og plutselig fikk Øyvind en oppringning han aldri hadde regnet med å få.
– Det gikk en måned før vi fikk vite noe fra fylket i Bodø. Det var umåtelig spennende. Men jeg skjønte det vel egentlig da vi snakket sammen første gang at dette ikke var fremmedfolk.
Snakker sammen i timevis
Siden har de to hatt kontakt nesten daglig. Enten muntlig per telefon, eller over SMS.
Og når de snakker går «skravla» i timevis.
– Vi fullfører hverandres setninger. Etter at jeg besøkte henne i Tromsø hadde jeg vondt i kjevene, ler Øyvind.
– Vi merker at vi er i slekt, samstemmer de to.
– Hvordan er det å feire jul sammen for første gang?
– Helt magisk.