Leirfjord sitt grenkors

Det er et grønt greinkors på gul bunn. Motivet symboliserer både jordbruk og skogbruk. Men også det livgivende og vekstfremmende. Hvor treet er avhengig av både sol, vann og næring fra jord og luft.

– Greinkorsets grafiske form kan også assosiere kommunikasjoner, hvor greinene danner piler som viser retningen inn til Leirfjord kommune fra innland og kyst, og fra både sør og nord i landet, forteller ordfører Magnar Johnsen fra Senterpartiet.

Det er de store variasjonene i naturen som først og fremst preger Leirfjord. I vest grenser kommunen til havet, i øst til Hemnes, i sørøst til Vefsn, og i sør til Alstahaug. I Leirfjord er det landbruket som er hovednæringa.

Stor landbrukskommune

– Sammen med nabokommunen Alstahaug er vi den fjerde eller femte største landbrukskommunen i Nord-Norge. Tar jeg ikke feil er det Vega og Sømna som har større andel av befolkninga direkte knyttet til landbruket enn oss. Og alle de tre kommunene ligger midt på 20-tallet i produsent. Det er ganske spesielt at så stor del av befolkninga er direkte knyttet til landbruket, forteller ordføreren.

– Du driver selv i næringa?

– Ja, før jeg ble ordfører, og delvis ennå. I Leirfjord har landbruksnæringa alltid vært viktig. Den har gjort at vi har vært en stabil kommune i størrelse allerede fra starten av. Det var 2.300 innbyggere da Leirfjord ble dannet og det er 2.200 innbyggere i dag, hundre år etter.

Det var i 1915 at Leirfjord ble egen kommune, da Leirfjord forlot den tidligere kommunen Stamnes. Samtidig fikk Stamnes det nye navnet Sandnessjøen. I 1945 ble en del av Nesna innlemma i Leirfjord, og i 1964 ble resten av Nesnas område sør for Ranfjorden, og området på Alstenøya i daværende Tjøtta kommune slått sammen med Leirfjord.

Knutepunkt

– Kommunikasjonsmessig er Leirfjord noe helt annet i dag enn det var for bare kort tid siden. Og da tenker jeg på forbindelsen til nabokommunen i sørvest, Alstahaug med Helgelandsbrua og resten av indre Helgeland med Toventunnellen, hvor avstanden til E6 og jernbanen, og opptil tre flyplasser er ganske kort. Dette gjør at vi i Leirfjord er ganske sentral midt mellom alle disse kommunene, medgir Magnar Johnsen.

Identitet viktig

Ord som identitet og tilhørighet har stor betydning for oss mennesker. Og vi velger våre symboler deretter. Ordfører Magnar Johnsen mener kommunevåpenet har stor betydning.

– Det er viktig for en kommune å ha et identitetsmerke. Og vårt kommunevåpen er ikke spesielt gammel. Vi fikk det på 1980-tallet. Men det har vært brukt flittig. Vi føler det som et flott varemerke for Leirfjord kommune, med bakgrunn i hvordan det ser ut, fargene og det vi opprinnelig er i kommunesammenheng. Jeg synes kommunevåpenet vårt er fint å se på, og det passer veldig bra for Leirfjord kommune, sier Magnar Johnsen.

På Stortinget er det flertall for en ny kommunereform, med færre kommuner i landet vårt.

– De signalene bør vi ta på alvor, og ikke underslå. Man kan ikke bite seg fast i bordkanten og håper at ting går over. For det gjør det neppe.

– Hvordan ser du da på framtida for Leirfjord kommune og Leirfjord sitt kommunevåpen?

– Siste ordet sagt, sier ordfører Magnar Johnsen.