Kutter 100 år gammelt studiested for å spare to prosent av budsjettet

– Jeg mener at hvis vi skal gjøre noe i dag, så må det være noe som er verdt det. Det må bety noe om ti år også. Ellers må vi begynne på nytt med det samme om tre år igjen.

Det var ordene til Mathias Lauritzen (26), som var den eneste som stemte imot forslaget, da universitetsstyret vedtok å legge ned studiestedene på Nesna og i Sandnessjøen.

Den yngste deltakeren på styremøtet til Nord universitet mente det var for lite.

Grunnen er det økonomiske. Den nye studiestrukturen gjør at universitetet får omdisponere 30 millioner kroner. Kun to prosent av budsjettet på 1,4 milliarder.

Da mener Lauritzen at det kan være det samme, ettersom han tror mesteparten går bort på andre ting enn faglig satsing.

– Om vi skal påføre våre ansatte og studenter så store konsekvenser, så bør det være mer enn to prosent besparelse. Det må ha en vesentlig effekt.

Viser til studenttallene

Nord universitet har selv vist til antallet studenter ved Nesna som en av grunnene til nedleggelse.

Studiet har 430 studenter totalt, noe som er gode tall. Men 90,3 prosent, eller 409 studenter, er på et samlingsbasert nettstudie. De møter bare opp til samling fire ganger i året, ifølge forsknings- og utdanningsminister, Iselin Nybø (V).

Dette er derimot bare en liten del av endringene som kommer, sier rektor Hanne Solheim Hansen.

– Det vi har startet på nå er en endringsreise. Det neste vi skal jobbe med det er en revisjon eller videreutvikling av administrativ organisering, også skal vi fortsette med å utvikle studieporteføljen.

– En region i opprør

Lærerstudiet på Nesna har siden 1918 levert lærere til Helgeland. Bare tre år etter fusjonen med Nord universitet, ble det lagt ned.

Lærere, politikere og lokalbefolkning har kalt ledelsen ved universitetet for løgnere. De mener at de bevisst fusjonerte med høgskolen for å skaffe mer kompetanse til andre studiesteder.

Under kveldens Dagsnytt 18, sa 2. nestleder i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran, at det er regjeringen som har skylden for nedleggelsen.

– Det som skjer er jo at en hel region er i opprør. Det verste er jo at regjeringen i 2015 beroliget Nesna med at en fusjon ville styrke høgskolen, og ikke svekke den. Da skjedde det stikk motsatte. Vi vil fremme et forslag i Stortinget for å gå dypere inn i denne materien.

• Les også: Snudde ryggen til Nord-ledelsen: – Klarer ikke se dem i øynene

Det benekter rektor Hanne Solheim Hansen på det sterkeste. Hun mener at styret fattet vedtaket helt selv og at det var nødvendig for regionen.

– Nord universitet må få til mye mer forskning, høyere og mer jevn kvalitet i utdanningen og omdisponere penger fra infrastruktur til faglig aktivitet. Vedtaket har vi tatt selv, og på denne måten vil vi øke kandidater blant lærer- og sykepleierstudenter.

Lærer- og sykepleierstudenter vil flyttes til henholdsvis Bodø og Mo i Rana. På denne måten mener universitetet at de får et bedre, samlet fagmiljø.

Minister for høyere utdanning, Iselin Nybø, kjenner seg ikke igjen i uttalelsene til Skjæran.

– Dette er jeg sterkt uenig i. For det første stilte arbeiderpartiet seg bak både loven om at det er styrene skal bestemme selv, og denne strukturendringen for noen år siden. Jeg er opptatt av at Helgeland skal ha lærere, men at de nå kommer til å utdannes andre steder.