– Både «Jodel» og vi i Kripos ønsker med dette samarbeidet å si klart fra om at man ikke er anonym når man fremsetter trusler ved meldingsappen, sier Thomas Stærk, leder ved seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte i Kripos.
Siden april i fjor har det blitt rettet 16 alvorlige trusler mot norske skoler, halvparten av dem ved bruk av meldingsappen «Jodel».
13. januar ble flere skolen stengt på Helgeland, og fredag forrige uke ble elevene ved samtlige skoler i Narvik holdt hjemme. Ved begge tilfeller ble «Jodel»-appen brukt for å fremsi truslene.
Og forrige tirsdag skrev en ung gutt en bombetrussel på «Jodel», som var rettet mot kjøpesenteret Sandens i Kristiansand.
Ber «Jodel» om hjelp
Nå vil Kripos få bukt med problemet.
Thomas Stærk i Kripos vil samarbeide med «Jodel» for å raskere identifisere de som står bak truslene.
Foto: NRK– Før helgen ba vi «Jodel» om å bistå oss bedre, slik at vi enklere, raskere og mer sikkert kan identifisere de som står bak truslene. Vi opplever at «Jodel» nå ønsker å samarbeide enda tettere og vil bistå politiet med tilgjengelig informasjon om hvem som sender truslene, sier Kripos-lederen.
Samarbeidet betyr at politiet nå raskt vil kunne finne ut hvem som står bak en eventuell trussel.
– Det kan være snakk om i løpet av få timer, litt avhengig av på når på døgnet truslen er fremsatt. Men før eller siden er vi relativt sikre på at vi vil finne ut hvem som står bak, sier Stærk.
Stærk understreker at ved å true samfunnsinstitusjoner på denne måten risikerer man ikke bare et straffansvar, men også et betydelig erstatningsansvar som følge av de økonomiske kostnadene slike hendelser har.
– Å true med voldelige aksjoner eller voldelige straffbare handlinger på «Jodel» vil bli fulgt opp av politiet. Det som kanskje starter som en spøk, får alvorlige konsekvenser, sier Stærk.
Må få en reaksjon
Så langt i 2016 har åtte trusler blitt rettet mot norske skoler, mot ni i løpet av hele fjoråret. Fra 2012 til 2014 er trusler mot norske skoler nærmest ikke-eksisterende. Tall NRK har hentet inn viser at det i løpet av de tre årene ble fremmet fire trusler mot skoler i Norge.
Flesteparten av truslene de siste årene har kommet gjennom sosiale medier, og ekspert i sosiale media, Cecilie Staude, mener foreldrene må ta et større ansvar.
Strafferammen for slike trusler er inntil tre års fengsel, men mange av avsenderne har vist seg å være under den kriminelle lavalderen.
Medlem i justiskomiteen, Jan Arild Ellingsen (Frp), mener likevel at de uansett må få en reaksjon.
– Det handler om å gi et signal om at denne type handlinger ikke aksepteres og de som gjør det må ta konsekvensene av det, har Ellingsen uttalt til NRK.
