Gavekort til nyfødte, gratis boligtomter og løfter om et idyllisk liv på landet er noen av lokkemidlene norske fraflytningskommuner har brukt for å øke folketallet.
Kystsamfunnet Herøy i Nordland er en av suksesskommunene som har klart å snu en negativ befolkningstrend.
– I år har vi faktisk klart å øke befolkningstallet. Det er vi veldig fornøyd med, sier rådmann Roy Skogsholm.
Veksten plasserer kommunen på Statistisk sentralbyrås liste over de ti kommunene i Norge som har hatt høyest befolkningsvekst i forhold til innbyggertall.
MÅTTE KUTTE: Roy Skogsholm, rådmann i Herøy har til sin overraskelse sett seg nødt til å foreslå store kutt i kommunebudsjettet som følge av folkeveksten.
Foto: Herøy kommuneTidligere i år fikk de også skryt fra regjeringen for snuoperasjonen.
Men suksessen har ikke kommet gratis.
– Må gjøre store kutt
For utgiftene til boligbygging og utvidelse av tjenestetilbudet ble langt høyere enn det kommunen hadde regnet med.
– Dessverre er det slik at kommuneøkonomien har forverret seg betydelig etter at folketallet økte, sier Skogsholm.
Han peker på at kommunen blant annet har vært nødt til å bygge ut barnehagen, gjøre store investeringer av boligtomter og øke kompetansen på skolen etter at flere barn med ulike morsmål har flyttet til bygda.
– Disse utgiftene har ført til at vi nå må gjøre store kutt i kommuneøkonomien, sier rådmannen.
Blant annet har rådmannen foreslått kutt i barnehagematen, fritidstilbud til barn, skoleskyss og tilbud til psykisk utviklingshemmede.
– Det er ikke ønskelig å gjøre disse kuttene, men vi ser at vi er nødt, sier han.
– Er dere overrasket?
– Ja, det er vi. Man blir oppfordret til å jobbe for å øke innbyggertallet, men når man greier det så betyr det mindre penger i kommunekassa.
IDYLL: Ro og naturskjønne omgivelser er noe av det distriktskommuner lokker med.
Foto: N.K.Flere sliter med folkeveksten
En ringerunde NRK har gjort blant de ti kommunene som har hatt høyest befolkningsvekst i forhold til innbyggertall, viser at det ikke bare er Herøy som har latt seg overraske over økte utgifter.
Hemsedal er den kommunen der folketallet har økt mest.
– Vi er her på en maksimal utnytting av ressursene våre, forteller rådmann Sveinung Halbjørhus.
Også han er glad for at folketallet øker, men innrømmer at det byr på utfordringer.
– Vi har i første omgang hatt utfordringer med å oppfylle kravet om barnehageplass til alle som er fylt et år. Vi har bygd 4 nye barnehageavdelinger de siste 3 åra. Dernest så investerer kommunen store summer i boligfelt.
– Et paradoks
I Alstahaug kommune i Nordland har de hatt en stigende befolkningsvekst i løpet av de siste årene. Der merker de kravene som stilles fra innbyggere og næringsliv.
– Det å få nye innbyggere er en berikelse. Det gjør at vi tenker mer langsiktig og går litt rakere i ryggen. Men samtidig ser vi at vi må gjøre store investeringer som koster oss dyrt, sier rådmann Børge Toft.
Han mener problemer knyttet til befolkningsvekst er underkommunisert.
– Hadde vi vært en fraflytningskommune vil det kanskje vært flere tilskuddsordninger og støtteordninger vi kunne søkt om.
Rådmannen i Herøy kaller det er paradoks.
– Man får støtte til å øke folketallet, men når vi lykkes går vi i minus, sier Skogsholm.
Tror det vil lønne seg på sikt
Men statssekretær Dag Henrik Sandbakken i Kommunal- og -regionaldepartementet er ikke enig i at distriktskommuner ikke blir fanget opp.
– Tilskuddsordningen til kommunene er slik at når folketallet øker, så øker også overføringene fra staten, sier Sandbakken.
Han erkjenner derimot at en hurtig folkevekst kan være en utfordring for små kommuner.
– Det er klart at det fører til at man må ta grep i det kommunale tjenestetilbudet, men i det lange løp er det en bedre situasjon enn for kommuner med synkende befolkningstall.
Rådmannen i Herøy sier de vil fortsette å jobbe for økt bosetting, fordi de mener det vil lønne seg på lang sikt.
– Økte skatteinntekter vil gi utslag om noen år. Vi kan ikke bare slutte å rulle på denne snøballen. Vi er fanget og nå må vi bare fortsette, sier Skogsholm.
