– Det er en ære å få bli årets nordlending. Jeg trodde ikke det var sant da jeg først ble nominert. Jeg må bare få takke, sier en stolt Knut-Eirik Dybdal etter vinnerseremonien torsdag.
Den entusiastiske og energiske 38-åringen fra Andørja i Troms fikk i august oppfylt drømmen om å arrangere et verdensbasert sykkelritt nord for polarsirkelen.
– Grunnen til at jeg vant er nok det fantastiske som skjedde med Arctic Race of Norway i Bodø, og som endte opp i Harstad. Vi hadde 150.000 tilskuere fordelt på fire etapper, og alle disse er Årets Nordlending sammen med meg, sier han.
- Les:
- Les også:
Takker Bodø og Nordland
EN ÆRE: – Det er en ære å få bli årets nordlending, sier Dybdahl. Her gratuleres han av Bodøs ordfører Ole-Henrik Hjartøy.
Foto: Ola Helness / NRKDen 8. august var datoen da det hele startet. I Bodø. For Dybdal var det viktig at fylket og byen ble satt på kartet.
– Vi har både Nordkapp og Lofoten som allerede er kjent i store deler av verden. Derfor var det veldig viktig for oss at Bodø ble satt på kartet.
I forkant av rittet, oppfordret både Dybdal og de andre arrangørene til folkefest langs de langstrakte veiene gjennom Arctic Race. Og det er nettopp folkefesten som er et resultat av Dybdals suksess.
– Hadde det ikke vært noen til å lage folkefest, hadde det ikke blitt folkefest.
– Svarte Nordland til forventningene?
– Man kan ikke forvente så mye. Jeg kjenner jeg blir litt rørt når jeg snakker om det, og jeg tar av meg hatten for den innsatsen Bodø og omegn viste, sier en preget sykkelsjef.
- Se alle de nominerte:
– Ingen har skapt større engasjement
Juryen har bestått av distriktsredaktør Tone Kunst i NRK Nordland, sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland, fylkesmann Hill-Marta Solberg og kulturhussjef i Bodø, Rolf-Cato Raade.
– Juryen har for første gang nominert en kandidat uten direkte tilknytning til Nordland. Men ingen har skapt større engasjement i Nordland enn Knut-Eirik Dybdahl fra Troms, begrunner ANs Jan-Eirik Hanssen.
I statuttene for Årets Nordlending heter det blant annet at:
«Årets nordlending har gjennom personlig innsats det siste året bidratt til trivsel og utvikling for nordlendingene og/eller framstått som eksempel på nordlendingenes skaperkraft og stå-på-vilje».
– Årets vinner tilfredsstiller alle disse kriteriene, fastslår NRKs Tone Kunst.
(artikkelen fortsetter under)
ENSTEMMIG JURY: Det er en enstemmig jury som har kåret «Årets Nordlending». Her ser vi sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland og distriktsredaktør Tone Kunst i NRK Nordland under vinnerseremonien torsdag.
Foto: Ola Helness / NRKRekordmange nominerte
Juryen har hatt rekordmange 118 nominerte, og kåringen har derfor ikke vært noen enkel oppgave.
– Det går alltid rimelig greit for juryen å finne de 20 beste kandidatene. Det er verre å velge hvilke ti som er de beste, sier Kunst.
Totalt har det kommet inn 2979 stemmer, og av disse har vinneren fått desidert flest stemmer og begrunnelser.
– Dette er ikke bare et samarbeid mellom oss mediefolk. Dette er i høy grad et samarbeid mellom oss i media og folk i Nordland. Folket og juryen er samstemte om årets vinner, avslutter Kunst.
Les juryens begrunnelse her:
En enstemmig jury begrunner sin avgjørelse slik:
Ideen var spinnvill. Hamsun ville karakterisert den som ravgal. Etter å ha arrangert Tour de Andørja noen år – i hjembygda utenfor Harstad – fikk Knut-Eirik Dybdal og makker Ole Skardal det for seg at de skulle skape Skandinavias største kultur- og idrettsarrangement. Et arrangement verden aldri har sett maken til.
Sykkelrittet skulle overgå selveste Tour de France. Det skulle gå langs nordnorske veier med spektakulær natur, lyse sommernetter, midnattssol, dramatiske fjell og langstrakte fjorder. Det skulle ta pusten fra verdenseliten og skape uimotståelige tv-bilder.
Det kunne blitt med drømmen. De ble karakterisert som tullinger og gærninger. Planene var eventyrlige og urealistiske. Men de tviholdt på ambisjonene. Sterk i trua på at dette var fullt mulig.
Veien mot målet har vært et langt ritt. Av og til mareritt. Det har vært tøffe klatreetapper. Mange nedturer. Medvind og motvind. Og forsøk på punkteringer. Men Knut-Eirik Dybdal har aldri – aldri – tenkt tanken på å gi seg. Heller ikke da regjeringen snudde og sa nei til økonomisk bidrag.
Først fikk han TV2 med på laget. En video ble produsert for å vise mulighetene i nord. Knut-Eirik Dybdal droppet norsk idrettsbyråkrati og reiste direkte til Paris. Der knyttet han kontakter med ASO, den mektige arrangøren av arrangementer som Tour de France og Rally Dakar. For å gjøre en lang historie kort: Knut-Eirik Dybdal ble innvilget 15 minutters audiens i Paris. 15 minutter ble til tre timer.
Året etter – i 2011 – kom hele toppledelsen til ASO på besøk. De fikk oppleve tre dager med natur og magi i Nord-Norge. Beskjeden var klar: «Dette er helt unikt – dette skal vi være med på».
Som vi vet i dag. Eventyret ble til virkelighet. Drømmen ble realisert. Sommerens Arctic Race ble en sammenhengende suksess og folkefest. Lovprist av alle og heiet fram av entusiastiske nordlendinger. Over 5 000 møtte på åpningsshowet. 150 000 mennesker heiet sykkelstjernene fram gjennom Salten, Lofoten, Vesterålen og til en helnorsk hjemmeseier i Harstad. Der ble to vinnere hedret i begeistringens rus: Thor Hushovd og Knut-Eirik Dybdal.
Landsdelen var i unntakstilstand. Sirkuset Arctic Race lammet hele samfunn. Ordførerkontorer og kommunestyresaler ble okkupert. Veier ble stengt. Posten kom ikke fram. Søppel ble ikke hentet. Begravelser ble utsatt. Men nordlendingen var ikke forbannet – han var i ekstase.
TV-bildene ble formidlet til 110 land. Responsen har vært overveldende fra journalister, tv-seere, arrangører, utøvere og publikum. Dette var det vakreste de hadde vært med på.
Knut-Eirik Dybdal har en ideologisk hvelving i sin visjon som handler om mer enn et sykkelritt: «Artic Race skal kontinuerlig være det viktigste signalarrangement for profilering og utvikling av Kyst-Norge som bosted og reisemål og av Norge som idrettsnasjon».
Juryen låner ord av Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort: «Arctic Race of Norway ble en realitet – av Nord-Norge, i Nord-Norge og for Nord-Norge. Intet arrangement har samlet Nord-Norge så entydig».
Juryen har for første gang nominert en kandidat uten direkte tilknytning til Nordland. For første gang har vi også kåret en vinner utenfor Nordland. Men ingen har skapt større engasjement i Nordland enn Knut-Eirik Dybdal fra Troms.
Knut-Eirik Dybdal er 38 år, samboer med sin Gry. Han er hotelldirektør ved Rica Hotel Harstad – og daglig leder i Arctic Race.
I statuttene for kåringen av «Årets Nordlending» heter det at: «Årets Nordlending har gjennom personlig innsats det siste året bidratt til trivsel og utvikling for nordlendingene og/eller framstått som eksempel på nordlendingenes skaperkraft og stå-på-vilje».
Juryen understreker at Knut-Eirik Dybdal tilfredsstiller alle deler av kriteriene – og vel så det!
I kraft av sine personlige egenskaper, utholdenhet, sympatiske vesen og ukuelig optimisme er det hans fortjeneste at hele verden fikk ta del i et nordnorsk eventyr vi aldri har sett maken til.
Årets jury har bestått av fylkesmann i Nordland, Hill-Marta Solberg, kulturhussjef i Bodø, Rolf-Cato Raade, distriktsredaktør Tone Kunst i NRK Nordland og sjefredaktør i Avisa Nordland, Jan-Eirik Hanssen.
Det har kommet inn 2979 stemmer. 2061 mennesker har sendt e-post med sine personlige begrunnelser for sine kandidater. De øvrige er kommet via sms. Årets vinner var den som fikk desidert flest stemmer og begrunnelser.
Folket og juryen er samstemte:
Årets nordlending er – uten tvil – Knut-Eirik Dybdal.
